mandag 1. mars 2010

Astrid Prag Vargas: 99

Egentlig er jeg skeptisk til bøker som kommer fra Schibsted forlag. Jeg tenker at det er ikke verdens mest intelligente og dype bøker, men bøker som holder seg trygt på overflatenivået. Og egentlig ønsker jeg meg mer av en bok enn kun en god historie og noen flate karakterer. Men siden 99 i følge undertittelen er "en roman om elektroniske jakten på kjærligheten", så måtte jeg bare sjekke det ut. Jeg har nemlig en hel del erfaring fra denne jaktarenaen fra noen år tilbake.

99 er nicket til ca 40 år gamle Ninni, som etter en opprivende skilsmisse prøver ut nettdating. Noen klaffer det med, andre ikke, og noen er ganske skumle... Mer enn det er det egentlig ikke å si om handlingen.

Det er en lettlest og ganske underholdende bok, og jeg kjente meg igjen i en hel del av det. Det ER spennende å få svar fra mange på sånne steder, og selv kunne velge og vrake, sjekke litt ut, prøve ut litt flere samtidig før man virkelig fatter interesse for en av dem osv. Som kvinne er man også priviligert med ekstra popularitet og mange svar, eller sånn var det i allefall da jeg var aktiv på dette for noen år siden. Jeg har ikke drevet med noe nettsjekking siden min mann og jeg ble sammen for snart syv år siden, så dette kan jo ha endret seg. Men det er spennende og da jeg leste denne boka savnet jeg det litt. Uten at jeg skal sette i gang akkurat altså.

Men boka..tja den var fort lest, og blir fort glemt tenker jeg. Mine mistanker om bøker fra Schibsted holdt stikk, dette er bare en enkel overflatehistorie og det skjer ingenting mellom linjene. Det er egentlig litt kjedelig og blir litt for enkelt altså. Men grei underholdning et par timers tid når man holder på å bli syk og ikke orker å tenke så masse.

lørdag 20. februar 2010

Torgrim Eggen: Jern

Torgrim Eggens Jern hørte jeg først om på Bok i P2 og så leste jeg et par ikke altfor positive anmeldelser av den. Det virket som om anmelderne egentlig ikke trodde på boka, at hovedtemaet, dommedagssekter, ikke var noe stort problem og ikke noe å bry seg om liksom. Og det er jeg jo litt enig i, og tenkte at jeg ikke skulle lese denne. Helt til jeg leste at både Kristine Tofte og Ida Jackson hadde lest boka og blogget om den. Begge de to skriver at boka er mest for dem som har vært mye på internett, leser blogger og er på forum og vet litt om hva og hvordan ting foregår på nett. Så da bestemte jeg meg for at jeg denne må jeg lese, likevel.

Etterpå så jeg i Eggens blogg at han hadde sendt ut boka til noen bloggere, og da begynte jeg å lure på om kanskje Eggen har sendt ut boka si til nettopp disse to. Han nevner ikke navn, og de to bloggforfatterne nevner ikke om de har kjøpt eller fått boka heller. Hvis det er sånn at de har fått boka gratis mot anmeldelse, kanskje disse til og med kjenner hverandre litt og er litt buddiser så blir jeg mer skeptisk til anmeldelsene. Mye mer enn til disse bokbloggturneene og lignende der forlagene sender ut bøker. Som regel pleier disse bloggerne å fortelle at de er med på et sånt opplegg, så en i allefall vet om det. Men de to nevnte bloggerne nevner ikke om de har kjøpt/lånt boka selv eller fått den gratis tilsendt. Hvis de har fått den gratis tilsendt synes jeg godt at de kunne nevne det, bloggplakat eller ei. Selv har jeg kjøpt boka for egne hardt opptjente penger, så er det sagt.

Uansett. Jeg er enig med det de skriver. :D Boka er artig, spesielt for dem som er mye på internett. Den handler om en dommedagssekt som blant annet plukker opp "ofre"/tilhengere blant sårbare bloggere og introduserer en kvasivitenskapelig religionsmix der noe er sant, annet er meget spekulativt og det handler både om Gud/Allah, oljeeventyret, konspirasjoner, vaksiner, kosthold, e-stoffer og rasehygiene. Jeg skjønner på en måte hvorfor det er vanskelig å orientere seg i dette. Selv tror jeg at vet litt om hvordan jeg kan bedømme hva som sannsynligvis stemmer og hva som ikke er det, men i boka her blir også stipendiaten som skal forske på dommedagssekten fanget av argumentasjonen. Morsomt også at han har lagt handlingen så nært opp til nåtiden at Obama og svineinfluensaen er skrevet inn i boka. Det er også festlig at sekten bruker internett aktivt, og har eget forum der noen av deltakerne har som jobb å trolle seg selv for å lage liv på forumet. Og det er skummelt, fordi deler av dette skjer allerede, og jeg tror faktisk at noe lignende kunne ha skjedd i virkeligheten også.

En siste lille bemerkning:Jeg skjønner ikke tittelen på denne boka. Jern? På baksiden står det noe om jerntid og endetid, men jeg skjønte ikke helt greia.

Junot: Díaz: Oscar Waos korte, makeløse liv

Nok en søramerikansk bok: Junot Díaz: Oscar Waos korte, makeløse liv. Denne fikk jeg i bokklubben Epp, hadde nok aldri lest den ellers, for jeg har ikke sett noe omtaler av den i avisene og finner knapt noe når jeg googler nå. Ikke har jeg sett den i butikkene heller.

Oscar Wao er en feit, dominikansk nerd med sosial angst. Nesten ingen venner og han har heller ikke hell på kjærestefronten. Han har vokst opp i en familie som i følge forfatterstemmen er rammet av en fuku, en slags forbannelse. For å vise dette får vi også høre historiene til både moren, mormoren og søsteren, og det er heller ikke noe solskinnshistorier. Familiens historie er vevd sammen med Den Dominikanske Republikks politiske historie (den er heller ikke spesielt lystig). Og alt går dårlig på grunn av denne fukuen, sies det. Tja, jeg vet ikke jeg. Men jeg liker historien og den er snerten skrevet i en litt "sør-amerikansk" stil. Det som er litt morsomt er at Oscar er ihuga fan av Tolkien og veldig mange bilder og metaforer er hentet fra Ringenes herre og forsåvidt også andre typisk nerdebøker/filmer (jeg tok nok ikke alle disse referansene). Det blir en litt snål kombinasjon av Mordor og La Inca. Boka bruker også mye noter, men jeg må innrømme at noen av disse ble litt for snirklete for meg og jeg leste ikke alle like nøye.

Pedro Carmona-Alvarez: Rust

Pedro Carmona-Alvarez sin bok Rust handler om et band som begynner i det små og slår seg skikkelig opp og blir et kjent band. Så blir en av bandmedlemmene, Passolini, borte, den av dem som de andre er mest opptatt av, virker det som. Første halvdelen av denne tykke boka handler om dette. Det er helt greit nok altså, men da jeg begynte på den i høst en gang syntes jeg den gikk litt i alle retninger og jeg ble liksom ikke hekta, jeg ble ikke interessert i hva som skjer videre. Det er mulig det har med min manglende interesse for og forståelse for band-utvikling å gjøre?

Andre del av boka handler om Passolinis hjemland Chile og hans bakgrunn, der de prøver å lete han opp. Men det samme gjelder her. Jeg er liksom ikke så interessert. Og da hjelper det ikke at forfatteren skriver veldig godt og har små perler av formuleringer her og der. Samme det, om ikke temaet fenger.

Jeg begynte på denne i høst en gang, så kom en lang pause fordi jeg trengte noen tynnere bøker å ha med meg på reise, lese i badekaret (denne tykke boka på over 700 sider er ikke akkurat badekarlektyre), og da jeg skulle lese videre har jeg mistet interessen totalt.

fredag 12. februar 2010

Janet Reibstein: The best-kept secret

Innimellom skjønnlitteraturen har jeg noen sakprosa-innfall også på fritiden, og denne gangen handlet innfallet om hvordan par holder sammen i stort sett lykkelige forhold, gjennom hele livsløp. Jeg tror jeg fisket opp tips om denne boken i en av bøkene til Sissel Gran, og ble nysgjerrig på hva denne hemmeligheten om varige parforhold egentlig er. I følge tittelen er dette en best-kept secret, og på en måte har forfatteren et poeng - vi vet egentlig veldig lite om andres forhold og hvordan det er å være i dem. Det er noe helt privat, som kun angår de to involverte. Og til en viss grad bør det kanskje være sånn også? Jeg syns nå at det kan være en styrke for parforholdet om man har andre å snakke med også, men uansett vil andre aldri nå helt inn.

Reibstein er etter hva jeg forstår psykolog og forsker, og hun har her snakket med 200 par som har fortsatt å være glade og fornøyde sammen. I denne boka får parene, hver av partene for seg, fortelle om livet sitt før partneren og etter at partneren kom inn i livet deres. Det er litt interessant å se begges perspektiver på de samme hendelsene. Stort sett stemmer de godt overrens da, dette er tross alt lykkelige par. Men det alle historiene har til felles er at de ikke er kun er lykkelige. De opplever sykdom, problemer med jobb, problemer med familie og kolleger, utroskap, ulikheter både i personlighet og preferanser for hvordan de vil leve livet, for å nevne noe. Men de klarte altså å holde sammen likevel. Dette er ikke bare urealistisk kliss, og det gjør at jeg tror på historiene. Dette er ekte hverdagskjærlighet som har klart å bestå gjennom mange år.

Å lese boka fra perm til perm kan likevel gi litt overdose, men å lese et pars historie nå og da gir passe smådoser med perspektiver som også kan bidra til refleksjon omkring det en har i sitt eget liv.

fredag 22. januar 2010

Bloggepris

Jeg har fått bloggpris av Liv, thauke og Beatelill. Tusen takk!

Når man er så heldig å få en (eller flere!) sånne priser skal man fortelle syv interessante fakta om seg selv, før man sender prisen videre til syv andre bokbloggere.

Her er syv interessante(?) fakta om meg:
1. Jeg hører dårlig og bruker høreapparater.
2. Det har ikke hindret meg noe større, særlig ikke faglig. Hadde gode karakterer på skolen men slet mer sosialt. Tror nok likevel få merker noe på meg når de snakker med meg.
3. Jeg har truffet alle mine kjærester (tidligere og den nåværende og forhåpentligvis blivende) og mine fleste tidligere flammer først via internett. Det er et genialt medium for hørselshemmede.
4. Jeg har to barn født med 16 mnders mellomrom. De er snart 2 og nettopp fyllt 3 år nå.
5. Jeg anbefaler en litt større aldersforskjell mellom ungene...
6. Vi har likevel lyst på et tredje barn, om noen år. Men det blir ikke ennå, for først er det noe annet vi skal gjøre...
7. Min mann og jeg har kjøpt tomt i dag! Så nå blir det husbygging for alle penga (og enda noen flere, mistenker jeg) i de nærmeste årene.

Nå har jo veldig mange allerede fått minst en bloggepris allerede, men jeg vil uansett liste opp 7 bokblogger jeg liker godt! Og i tillegg er det mange flere altså. Jeg kikker innom det aller meste på bloggrollen min til høyre her.

knirk
bokmerker

Bokstavelig talt

Verden sett fra Sofienberg
Bookhouse girls
Dipsolitteraten
thauke

Nesten geometrisk poesi, dette.

mandag 18. januar 2010

Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg

"Ikke forlat meg" begynner med at Aksel har blitt forlatt av ditt livs store kjærlighet Amalie. Han (eller "du" - boka har et nokså sjeldent og lite brukt "du-perspektiv") er bare 21, og dette føles som verdens undergang. Noe lignende dette har vel de fleste av opplevd, og i begynnelsen virker det som en vanlig tragisk kjærlighetshistorie gone wrong. Så hopper historien bakover og til tiden da Aksel aner at noe er galt, og til tiden før det, når Aksel oppdager at han blir voldsomt sjalu. Dette ødelegger en hel del for han, han klarer rett og slett ikke nyte henne når han bare tenker på hvem andre som har gjort det, eller kan ha gjort det. Historien hopper så videre bakover og søker på en måte å forklare bakgrunnen for forrige kapittel. Jeg er egentlig veldig glad i litt snurrige komposisjoner, når de fungerer da, og det gjør det her. Vi får historien bakover i Aksels ungdomstid, frem (eller bakover, blir det vel) til Aksel ser Amalie for første gang. Og det er ikke alt som er like vanlig her altså, tror jeg i allefall. Jeg sitter litt og lurer på "jammen ok, blir man sånn av å oppleve dette?" Hm jo kanskje, men jeg synes også at jeg mangler litt av hele forståelsen ved en gjennomlesing av boka. Kanskje skjønner jeg enda bedre hvorfor om jeg leser den en gang til. Eller kanskje bare er litt mystisk dette. Jeg liker at ikke alt er helt åpent for dagen og at jeg må tenke litt selv innimellom.

Selv om boka av og til kan være ganske rå er den nydelig skrevet med mange gode språklige bilder. Det er nesten poetisk noen steder. Nå ser jeg at Sæterbakken har gitt ut mange diktsamlinger også.

"Ikke forlat meg" er den første boka jeg har lest av Stig Sæterbakken. Det var et veldig positivt bekjentskap, og nå er herved Sæterbakken på lista over forfattere som jeg følger med og leser tidligere/eventuelle nye bøker av.

Richard Yates: Revolutionary road

Jeg sitter her med en relativt medtatt pocketutgave av Revolutionary Road. Den har hatt fast bopel på badet i flere uker, og ligget både på gulvet og på benken mens store og små har badet, dusjet og sølt om seg med vann og virkelig vært med på livet i en småbarnsfamilie. Men siden denne boka handler om nettopp livet i et ekteskap satser jeg på at den trivdes med det.

Revolutionary Road handler om Frank og April, som er gift og har to barn. Veien de bor i heter Revolutionary Road, derav navnet. Uten at det skjer noe spesielt revolusjonært der da, egentlig skjer det fint lite der. Og det er det som er problemet. Frank og April sliter med ekteskapet sitt. De finner hverandre liksom ikke helt lenger, og blir gående i et fiendtlig og apatisk mønster der ingen av dem føler at de lenger har et meningsfullt liv sammen. For å endre på dette planlegger April at familien skal bryte opp fra venner, skole og jobber i USA og flytte til Paris for å begynne på nytt der. Uten å røpe for mye kan en vel si at det går ikke helt som planlagt.

Boka er god, og språket virker ikke egentlig så gammeldags som en kanskje kan tro når man vet at den er skrevet på 50-tallet. Temaet er også stadig relevant. Parforhold og kommunikasjon er fortsatt ikke lett. April elsker Frank bare når han er snill mot henne, og Frank klarer ikke å være ærlig med henne og si at han egentlig ikke vil reise til Paris. Hva skulle de gjort med ekteskapet sitt istedet da? Det gir ikke denne boka noe tydelig svar på. Men den er god på å vise hvor vanskelig det kan være. Hvis en er desillusjonert på vegne av kjærligheten og ekteskapet så hjelper det vel ikke akkurat å lese denne boka, når jeg tenker jeg meg om.

Revolutionary Road ble også filmet for ikke lenge siden, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene. Den fikk gode kritikker, og jeg håper å få se den snart!

lørdag 16. januar 2010

Knausing om Knausgård

Må bare tipse om dette interessante blogginnlegget om Knausgård skrevet av idaho. Hun studerte sammen med Knausgård, og skriver om hvordan hun opplevde han og miljøet rundt han. Jeg tror faktisk jeg kjenner igjen disse studentguttene også fra psykologistudiene, men jeg tror det var enda mer tydelig på HF og SV-fakultene? Idaho har fått mange interessante kommentarer også, blant annet en veldig festlig tysk en, som også er lagt ut på kommentatorens egen blogg. Wir sind alle verknausst, indeed.

Siden min mann og jeg er hektet på The Wire for tida har jeg ikke fått lest så mye de første dagene av 2010, men det kommer snart en omtale av årets første leste bok: The revolutionary road av Richard Yates.

onsdag 30. desember 2009

Leseåret 2009

I 2009 leste jeg disse 60 bøkene:

Stanley Siegel: Pasienten som kurerte terapeuten sin

Merete Morken Andersen: Skriveboka

Sigurd Stubsjøen: Tenk deg slank

Torkil Damhaug: Se meg Medusa

Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder

Jon Fosse: Morgon og kveld

Vikas Swarup: Gutten som hadde svar på alt

Ellen og Heidi Linde: Resten av livet

Catharina Jacobsen og Ketil Bjørnstad: Historier om sårbarhet

Pat Conroy: The prince of tides

Stephanie Meyer: Twilight

Stephanie Meyer: New moon og Eclipse

Cathrine Grøndahl: Jeg satte mitt barn til verden

Hege Susanne Bergan: Jeg sier hele tiden ting som kjærlighet

Olav Gunnar Ballo: Kaja 1988-2008

Marta Norheim: Røff guide til samtidslitteraturen

Simon Stranger: Mnem

Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke

Torun Lian: Undrene i vår familie

John Ajvide Lindqvist: Menneskehavn

Kristine Tofte: Song for Eirabu

Simon Stranger: Den veven av hendelser vi kaller verden

Pushwagners soft city

Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten

Guro Øiestad: Selvfølelsen

Åsa Nilsonne: Hvem bestemmer i ditt liv?

Anna Kåver: Å leve et liv, ikke vinne en krig

Anna Kåver og Åsa Nilsonne: Å leve livet sammen

Helene Uri: Den rettferdige

Tove Nilsen: Skrivefest

John Ajvide Lindqvist: La den rette komme inn

Kjersti Kollbotn: Eg er mamma. Eg skal vere god

Stephen King: On writing

Bernhard Schlink: Høytleseren

Lars Saabye Christensen: Visning

James Bell: Plot & structure

Siri Hustvedt: Når du ser meg

Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv

Bernard Beckett: Genesis

Stephenie Meyer: Breaking dawn

Joan Didion: De magiske tankers år

Sara Johnsen: White man

Karl Ove Knausgård: Min kamp 1

Gregory David Roberts: Shantaram

Tore Renberg: Pixley Mapogo

Jurgen Wolff: Your writing coach

Gloria Kempton: Dialogue

Audrey Niffenegger: Her fearful symmetry

Trude Marstein: Ingenting å angre på

Karl Ove Knausgård: Min kamp 2

Knut Nærum: Sitt ned og hold kjeft

Kjetil S. Østli: Politi & røver

Tomas Espedal: Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv)

Siri M. Kvamme: Vinterhjerte

Olaug Nilssen: Nesten frelst av Sigvart Dagsland

Karl Ove Knausgård: Min kamp 3

Kristopher Schau: På vegne av venner

Ben Goldacre: Bad science

Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv

Johan Harstad: Darlah. 172 timer på månen


Årets favoritter:
Merethe Morken Andersen: Skriveboka

Karl Ove Knausgårds bøker

Simon Stranger: Mnem

Gregory David Roberts: Shantaram

Audrey Niffenegger: Her fearful symmetry

Kjetil S. Østli: Politi og røver

Trude Marstein: Ingenting å angre på

Kristine Tofte: Song for Eirabu


Årets nedturer (for min del):

Tore Renberg: Pixley Mapogo

Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv

Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke

Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten

Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv


Sukk alle nedturene er kritikerroste bøker jeg liksom aldri fikk fatt på. Jeg sørger ennå over at jeg ikke likte disse (kanskje med unntak av Renbergs).

tirsdag 29. desember 2009

Johan Harstad: Darlah. 172 timer på månen

Dette blir dagens femte og siste bokomtale-innlegg fra meg tror jeg... Johan Harstad er en av forfatterne jeg følger og må ha med meg alle bøkene fra. Likte godt både den om Buzz Aldrin som ble borte i mylderet og den om Albert Åberg som voksen (Hässelby).

Her er Harstad tilbake på månen når han skriver en ungdomsbok der tre "heldige" ungdommer blir trukket ut til å være med på måneferd for å bebo en fast romstasjon der oppe noen uker. Det er imidlertid skumle hemmeligheter om hva som har skjedd der oppe tidligere, og vi får diverse hint og halve forklaringer som gjør i allefall meg veldig nysgjerrig allerede i starten. Hvorfor heter for eksempel romstasjonen Darlah 2? Hva skjedde med Darlah 1?

Dette er tydelig en ungdomsbok, det er på en måte litt enkle personer og det er plotet som driver boken fremover. Men det gjør det til gjengjeld skikkelig, så boka er veldig spennende og ikke så enkel å legge fra seg! Skikkelig skummel blir den også synes jeg, selv om jeg ikke er blant dem som er veldig fascinert av science fiction/star wars/trek. Ofte synes jeg det blir for dumt, og det synes jeg i ettertid egentlig om denne også, men da jeg leste den var jeg helt inne i boka og syntes alt virket realistisk nok. Boka er altså god underholdning med et snedig og skummelt plot. Passer godt både for ungdom og for mange voksne!

Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv

Blir mange innlegg på en dag nå! Sånn går det når jeg plutselig hadde tid etter en travel desember...

Det er mange som liker Per Petterson og både "Jeg forbanner tidens elv" og "Ut å stjæle hester" har vært veldig populære bøker både blant kritikere og folk flest så langt jeg har forstått. Begge har i allefall vunnet diverse priser osv. Jeg forsøkte meg på Ut å stjæle hester en gang, men likte den ikke noe særlig. Husker ikke om jeg fullførte. Det var noe med menn på en gård eller i naturen. De var lavmælte og det var kjedelig. Det er det samme i denne, synes jeg. Det er bare lavmælt babbel og jeg blir ikke bergtatt eller engasjert. De får styre på, jeg driter i dem, liksom. På tross av at mange liker han så tror jeg at jeg gir opp denne fyren nå altså. Skulle gjerne ha likt han, men jeg får ikke noe ut av bøkene hans. Synd, for jeg har enda en av hans bøker liggende. Til Sibir, tror jeg det var. Sukk, jeg orker ikke prøve meg på den med det første...