Jeg var helt på diktbølgen tidligere denne måneden og da leste jeg også Hege Susanne Bergans "Jeg sier hele tiden ting som kjærlighet". Det er forfatterens andre diktsamling. Boka handler om å bli voksen og jeg vil si at boka beskriver utviklingen på ulike måter. Det handler om linjer fra barndommen som tas frem og sees på i forhold til det som skjer nå. Det er interessant synes jeg, men jeg synes formen er litt vanskelig å få fatt på. Dette er nemlig ikke en samling på 80 sider med et dikt på hver side, men en bok som av størrelse ligner på en roman og det er korte og lengre tekster som minner litt om lange dikt som strekker seg over mange sider. For meg blir det dessverre litt for mye babbel innimellom, selv om hun har noen gode formuleringer innimellom å glede seg over. Jeg syns også det er en spennende form egentlig, men jeg får ikke helt fatt på den.
Men det er spennende å lese dikt, og med utgangspunktet i disse to diktsamlingene jeg har lest i det siste så skjønner jeg at jeg godt kan lese mer dikt enn jeg har gjort til nå. For eksempel heter Bergans første diktsamling "Ikke noe av dette står om livet" og det synes jeg er en veldig god tittel med dobbel bunn, og den gjør meg nysgjerrig. Skal sjekke ut den ved anledning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar