Disse tre bøkene hører sammen. Det er to svenske psykologer som har skrevet hver sin bok, og en sammen. Det er tre tynne bøker på 120-150 sider som har lignende utforminger med sommerfugler på forsidene. Jeg leste "Hvem bestemmer i ditt liv?" av Åsa Nilsonne først. Denne boka handler om mindfulness (oppmerksomt nærvær). Hun beskriver vårt indre liv som en teaterscene, der vi selv kan bestemme hva vi vil legge merke til og fokusere på. Vi kan velge om vi vil fokusere på at det har blitt kaldt ute nå som endelig vår ferie har begynt og sitte og føle på hvordan dette oppleves - eller om vi vil fokusere på at barna er blide og at vi skal ha et koselig familiemåltid sammen etterpå - som gir opphav til helt andre følelser. Boka gir mer konkrete tips til hvordan en faktisk kan få dette til i praksis, og viser at det fungerer gjennom små oppgaver en kan tenke på mens man leser. Bokas hovedvekt ligger på den delen av mindfulness som handler om å kontrollere hva som tas inn, å ta kontrollen over hva en vil ha med i livet sitt. Det går faktisk an å ta kontrollen og ikke bare la seg drive rundt av det som skjer uten å være det bevisst en gang. Denne boka likte jeg godt! Metaforen med en teaterscene som man ideelt sett skal kontrollere selv fungerer godt!
Den andre boka jeg leste var Anna Kåvers "Å leve et liv, ikke vinne en krig". Jeg likte tittelen godt. Den spiller på det at livet består ikke av å krangle oss frem og endre ting hele tida. Av og til må man faktisk bare akseptere at slik er livet mitt akkurat nå og at det er helt fint. Wherever go you, there you are, som de sier innenfor mindfulness-tradisjonen. Der den første boka handler om å ta kontrollen over hva man vil være oppmerksom på og fylle bevisstheten sin med, handler denne om å akseptere det man har lagt i bevisstheten. Ok, ting er ikke perfekt liksom. Men kanskje kan det være sånn, selv om det er annerledes enn det vi hadde tenkt. Kanskje er det minst like bra slik, egentlig, når alt kommer til alt. Poenget er å la tankene og følelsene bare komme og så bare akseptere de slik uten å dømme dem eller gjøre noe med dem. Jeg likte denne boka også, selv om den første nok var bedre. De passer godt sammen, og de passer godt som en utdypning av de to første selvfølelsesbudene til Guro Øiestad.
Tilslutt leste jeg boken "Å leve sammen" som Kåver og Nilsonne har skrevet sammen. Den beskriver hvordan en kan bruke mindfulness i parforhold. Den var ikke like vellykket som de andre to, etter min mening. Det går i at man må være empatisk, gi bekreftelse og å ha selvrespekt. Joda. Men andre har skrevet så mye bedre bøker om parforhold. Jeg er glad i Sissel Grans betraktninger i bøkene "Kjærlighet i hastighetens tid" og "Kjærlighetens tre porter". Jeg synes Gran beskriver godt hvordan ting kan være, og fikk mange interessante perspektiver ut av de bøkene. Dette blir bare platt i forhold. Lite dybde og lite brukbart. Men noen gode poenger har de så absolutt altså. Men det aner meg at mindfulness er noe som passer best å konsentrere seg om for individer hver for seg, enn å bale med i fellesskap i et par.
Disse tre bøkene hører sammen. Det er to svenske psykologer som har skrevet hver sin bok, og en sammen. Det er tre tynne bøker på 120-150 sider som har lignende utforminger med sommerfugler på forsidene. Jeg leste "Hvem bestemmer i ditt liv?" av Åsa Nilsonne først. Denne boka handler om mindfulness (oppmerksomt nærvær). Hun beskriver vårt indre liv som en teaterscene, der vi selv kan bestemme hva vi vil legge merke til og fokusere på. Vi kan velge om vi vil fokusere på at det har blitt kaldt ute nå som endelig vår ferie har begynt og sitte og føle på hvordan dette oppleves - eller om vi vil fokusere på at barna er blide og at vi skal ha et koselig familiemåltid sammen etterpå - som gir opphav til helt andre følelser. Boka gir mer konkrete tips til hvordan en faktisk kan få dette til i praksis, og viser at det fungerer gjennom små oppgaver en kan tenke på mens man leser. Bokas hovedvekt ligger på den delen av mindfulness som handler om å kontrollere hva som tas inn, å ta kontrollen over hva en vil ha med i livet sitt. Det går faktisk an å ta kontrollen og ikke bare la seg drive rundt av det som skjer uten å være det bevisst en gang. Denne boka likte jeg godt! Metaforen med en teaterscene som man ideelt sett skal kontrollere selv fungerer godt!
Den andre boka jeg leste var Anna Kåvers "Å leve et liv, ikke vinne en krig". Jeg likte tittelen godt. Den spiller på det at livet består ikke av å krangle oss frem og endre ting hele tida. Av og til må man faktisk bare akseptere at slik er livet mitt akkurat nå og at det er helt fint. Wherever go you, there you are, som de sier innenfor mindfulness-tradisjonen. Der den første boka handler om å ta kontrollen over hva man vil være oppmerksom på og fylle bevisstheten sin med, handler denne om å akseptere det man har lagt i bevisstheten. Ok, ting er ikke perfekt liksom. Men kanskje kan det være sånn, selv om det er annerledes enn det vi hadde tenkt. Kanskje er det minst like bra slik, egentlig, når alt kommer til alt. Poenget er å la tankene og følelsene bare komme og så bare akseptere de slik uten å dømme dem eller gjøre noe med dem. Jeg likte denne boka også, selv om den første nok var bedre. De passer godt sammen, og de passer godt som en utdypning av de to første selvfølelsesbudene til Guro Øiestad.
Tilslutt leste jeg boken "Å leve sammen" som Kåver og Nilsonne har skrevet sammen. Den beskriver hvordan en kan bruke mindfulness i parforhold. Den var ikke like vellykket som de andre to, etter min mening. Det går i at man må være empatisk, gi bekreftelse og å ha selvrespekt. Joda. Men andre har skrevet så mye bedre bøker om parforhold. Jeg er glad i Sissel Grans betraktninger i bøkene "Kjærlighet i hastighetens tid" og "Kjærlighetens tre porter". Jeg synes Gran beskriver godt hvordan ting kan være, og fikk mange interessante perspektiver ut av de bøkene. Dette blir bare platt i forhold. Lite dybde og lite brukbart. Men noen gode poenger har de så absolutt altså. Men det aner meg at mindfulness er noe som passer best å konsentrere seg om for individer hver for seg, enn å bale med i fellesskap i et par.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar