Som de fleste av de som leser her sikkert vet er Song for Eirabu er skrevet av Kristine Tofte, eller Avil som hun kaller seg på nett. Jeg har fulgt Avil en liten stund, og samtidig som jeg har lest boka har jeg også søkt henne opp på forfatterbloggen, hvor hun også har skrevet en del. Siden jeg sysler med litt skriving selv synes jeg det er spennende å lese om skriveprosessen også.Nynorsk fantasy for voksne er vel det den er blitt markedsført som, og det stemmer i grunnen bra. Jeg føler det er litt Snorre møter Livets døtre (serien skrevet av May Grethe Lerum) - på vakkert ekstrem-nynorsk. En imponerende verden av mytologi, skikker, familiehistorier og slektstrær danner bakteppet for historien om de to personene som kommer best frem og som jeg likte best i boka - søstrene Ragna og Berghitte. Disse to blir tildelt helt spesielle roller i historien - og er sterke og samtidig sårbare kvinner. Litt som Livets døtre altså, uten at jeg mener at Song for Eirabu er noe slags kiosklitteratur - langt derifra. Nå husker jeg nesten ikke Livets Døtre da, det er vel 10-15 år siden jeg leste den. Jeg likte den godt den gangen, jeg er ikke sikker på hva jeg vil synes om den nå. Er nok litt mer kresen nå og blir mer irritert over klisjeer og slike ting. Men det jeg husker godt fra boka er hvordan de sterke kvinnepersonene utvikler seg fra ustø jenter til sterke kvinner som tar oppgjør med sin egen bakgrunn og skjebne. Og det gjør vel kanskje Ragna og Berghitte også? I tillegg så er vel en del av kvinnene i Livets døtre "hekser" og har etter sigende tilknytning til de underjordiske såvidt jeg husker? Iallefall var det noen som trodde det - og det har de til felles med Ragna og Berghitte.
Jeg likte boka godt, men to ting gjorde det litt vanskelig å lese boka. En del ekstrem-nynorske/norrøne ord blir aldri skikkelig forklart og ikke er det ordliste heller. Hva ER egentlig herduegane? Det er irriterende når de samme ordene kommer opp og opp igjen uten at man skjønner dem. Jeg lurer også på om det er ordentlige ord eller om det er noen Avil har funnet på. Bharfot har også påpekt dette og har laget en ordliste som kan være nyttig. Og så synes jeg godt det kunne vært et slektstre i boka også. Nå er kanskje litt av spenningen i plottet i boka avhengig av at dette ikke er avslørt helt fra starten, men kanskje får vi et slikt i neste bok? Jeg kunne i allefall godt tenkt meg det, for av og til mister jeg litt oversikten over hva som har skjedd med hvem og hvem som er leder for hvilken hær og hvorfor.
Ellers synes jeg boka er nydelig, med vakkert språk som ga meg mange fine bilder i hodet, og en spennende historie å følge med på. Jeg ser også for meg filmen! Og så gleder meg jeg til neste bok, som skal komme om to år.
Andre anmeldelser: Virrvarr, Serendipitycat, Elisabeth Iskrem, Bharfot (med ordliste).
Jeg tenkte på å forklare herduegane i miniordlista mi, men kom til at Avil kanskje har funnet opp ordet? Evt finnes opprinnelsen i norrøn litteratur, som mange av bloggleserne mine kjente men jeg selv dessverre ikke. I Song for Eirabu er vel herduegar ordet for dverger (som bygger i berget), altså en av kategoriene «verger», dvs beskyttere (av menneskene? av verdensordenen). Alvene, som tar skikkelse av hvite ulver, er en annen kategori verger, sølvfiskene en tredje.
SvarSlettDverger altså. Jeg lurte på om det var fugler (noe due-lignende, hehe), men fikk det ikke til å henge sammen nei. Takk for oppklaringen!
SvarSlettHerduegane har eg funne på, på same måte som kong Kvitvarg og kvitvargane (sjølv om digre, kvite ulvar nok er lettare å "forstå"), og minnefolket er også rein fiksjon. Herduegane er nok det mytologiske folket som er vanskelegast å få fatt på for lesaren, særleg fordi ingen av dei trer fram som karakterar (bortsett frå til ein viss grad fyrsten sjølv - Donno Roka - og byttingen deira i Saksetunet, Kjerald).
SvarSlettOrdliste er absolutt notert til neste bind, og eg trur nok eg kjem til å spandere på dykk både slektstre og kalender. Heilt til me kom til språkvasken var det nemleg dato foran kvart kapittel, men det blei altså utelatt i siste liten. Eg merker eg saknar litt dei datoane, det er lettare å få tak på kor lenge det tar frå til dømes Berghitte forlet Blåinn til ho kjem fram i Mekarra og så bortetter, når datoane står der. Men altså: Ordliste, slektstre, kalender, og kanskje ei lita forklaring på korleis eg ahr sydd saman diverse mytologi, historie og fiksjon?
Takk for at du tok deg tid til tilbakemelding, og kjekt du likte boka!
Ja jeg følte det i allefall slik at herduegaene var vanskeligst å få fatt på ja. Det høres veldig bra ut ellers, det skal bli spennende å se hvordan det går med Ragna og Berghitte. :) Lykke til med skrivingen!
SvarSlett