fredag 30. januar 2009

Merete Morken Andersen: Skriveboka


Jeg har (nesten) bare en ting å si om denne: Jeg liker den kjempegodt! Merete Morken Andersen har skrevet flere bøker, og jeg har lest to av dem - Hav av tid som jeg likte veldig godt og som var en av mine yndlingsbøker en tid, og Mandel, som var lesverdig men som jeg ikke likte fullt så godt.

Denne boka er en slags litt uformell fagbok. Skriveboka er altså en bok om å skrive, og er ment å fungere som startkabler for den som har lyst til å lære å skrive, eller som trenger litt hjelp innimellom skrivingen sin. En bok for forfattere, skuffeskribenter og dagbokskribenter faktisk. Og det siste elsker jeg. Jeg har ikke lest hele boka enda (det er en stor og veldig fin bok), men har lest litt her og der ettersom hva jeg har følt for. Og en av tingene hun skriver er at det er ikke alle skribenter, eller skrivere, som hun sier, som skal bli forfattere. Noen skriver bare for å uttrykke seg, for å bli bedre kjent med seg selv. Og det kan være en vei mot å bli forfatter også. Jeg er usikker på om jeg er noen forfattertype egentlig. Kanskje ikke. Men ideen om å skrive for å bli bedre kjent med seg selv elsker jeg. Det er nok aller mest det jeg skal. Har skrevet dagbok i årevis og fått masse ut av det. I denne boka er det en ganske stor del om handler om dette. Med tips og oppgaver man kan ta utgangspunkt i hvis man ønsker det. Andre store deler handler om de skapende kreftene (hvor alt kommer fra egentlig, hvor man kan hente inspirasjon), i tillegg til deler om poesi, fortellinger og sakprosa. Jeg er egentlig interessert i alt. På jobben går det i sakprosa, så der føler jeg at jeg har noe kompetanse, og det skal bli spennende å lese hva hun skriver om det. Ønsker også å utforske mer av det som har med poesi og fortellinger å gjøre. Og med en såpass stor del om mitt "spesialområde" som er dette om å skrive for å utforske seg selv, så er jo denne boka en skikkelig drøm for meg!

Stanley Siegel: Pasienten som kurerte terapeuten sin


Stanley Siegel er en familiepsykolog som har skrevet denne boka med en rekke relle familieterapiforløp. Han beskriver hvordan han og kollegene jobber i møte med familier av flere typer. Terapier med både par, barn og hele familier er beskrevet. Noen av historiene likte jeg godt, mens andre ble hakket for urealistiske og "perfekte". Historiene er litt i overkant glatte synes jeg, og boka er ingen bok om terapi i seg selv. En bedre beskrivelse ville være noen enkle historier om hvordan terapi kan være. Ellers minner boka om Yalom sine bøker om terapi, og begge terapeutene ser ut til å ha en lett selvforherligende og gjennomført uhøytidelig terapeutisk stil.

En ting fra boka likte jeg godt, nemlig tanken om at all dysfunksjon har en funksjon. Ofte skal en dysfunksjon beskytte fra noe som er enda verre. Og i mange tilfeller tror jeg det er noe i det.

torsdag 29. januar 2009

Leseåret 2008

I noen år nå har jeg skrevet på en lang liste over bøker jeg leser, og dette er bøkene jeg leste i 2008:

Halvdan Freihow: Kjære Gabriel
John Steinbeck East of eden
Doris Lessing Sommeren før mørket
Margaret Atwood The penelopiad
John Steinbeck Of mice and men
Ragnhild Nilstun Triologien om Anna Figenschou
Margaret Atwood The Robber Bride
Carl Frode Tiller Innsirkling
Carl Frode Tiller Skråninga
Mattis Øybø Alle ting skinner
Carl Frode Tiller Bipersonar
John Steinbeck The wrath of grapes
Beate Grimsrud Søvnens lekkasje
Thorvald Steen Vekten av snøkrystaller
Karin Fossum Brudd
Philip Roth Everyman
Philip Roth Portnoys besværlige liv
Camilla Läckberg Ulykkesfuglen
John M. Coetzee Vanære
Wally Lamb I know this much is true
Robert Reed Flatjord Edward Nansen
Nicole Krauss Mann går inn i et rom
Daniel Kehlmann Measuring the world
Mustafa Can Tett inntil dagene
Philip Roth Deception
Barbara Gowdy The romantic
Wally Lamb She's come undone
Ian McEwan Om forlatelse
Barbara Gowdy We so seldom look on love
Knut Faldbakken Insektsommer
Maria Sveland Bitterfitte
Knut Faldbakken Tyven
Mara Lee Ladies
Victoria Hislop Øya
Tove Nilsen Vingetyven
Erlend Loe Muleum
Marisha Pessl Utvalgte emner i katastrofefysikk
Torgny Lindgren Humlehonning
Torgny Lindgren Hakkepølsa
E. M. Forster Et rom med utsikt
Zafon Engelens spill
Alvhild Lauveng Unyttig som en rose
Stephen Chbosky The perks of being a wallflower
Tore Renberg Charlotte Isabel Hansen
Anna Quindlen Black and blue
Gabrielle Zevin Elsewhere
Marianne Fastvold Feid og pyntet
Stanley Siegel Pasienten som kurerte terapeuten sin
Craig Thompson Blankets
Alison Bechdel Fun home
David B. Epileptisk
Marjane Sartrapi Persepolis
Charles Burns Sort hull
Joann Sfar Rabbinerens katt
Bryan Talbot Eventyret om den slemme rotta
Gene Luch Yang Amerikansk kineser

Det er 55 bøker tilsammen, noe jeg er ganske fornøyd med.

Årets beste: Wally Lamb: I know this much is true, John Steinbeck: East of Eden, alle Tiller sine bøker, Craig Thompson: Blankets

Årets verste: Kom aldri skikkelig i gang med Wally Lambs She's come undone (skikkelig nedtur ja), Forsters Et rom med utsikt (skal være en klassiker, men den gikk tregt) og Atwoods The robber bride fant jeg heller ikke helt tonen med.

mandag 26. januar 2009

Skriveboka

Jeg har ønsket meg Skriveboka av Merete Morken Andersen en god stund og i dag kjøpte min mann den til meg. Har en liten skribent i magen som ikke er helt forløst.. Eller jeg har nok alltid skrevet mye, særlig dagbok og småtekster av ulike slag. I tillegg til studie- og jobbrelatert skriving og diverse skravvel på msn og lignende. Er generelt glad i skriving også, og elsker jo bøker. Så da er jo en bok om skriving topp! Jeg har ikke noe teknikker eller noen ting sånt inne så dette er spennende. Skal kose meg med den nå og kanskje gjøre noen skriveøvelser og sånt. :)

Akkurat nå

leser jeg Stanley Siegels "Pasienten som kurerte terapeuten sin". Som psykolog som ikke jobber som terapeut for tida leser jeg den litt for å ikke miste helt følelsen for terapi, mest fordi jeg er interessert i terapi uansett. Den minner meg litt om Yaloms bøker. Boka handler om ulike terapiforløp. Har lest noen av dem nå, og alt passer selvsagt perfekt sammen, litt vel skjematisk og urealistisk kanskje, selv om han hevder at det er relle terapier han beskriver.

I tillegg har jeg hatt dilla på tegneserieromaner i det siste, spesielt Craig Thompsons Blankets/Tepper er helt nydelig. Ble også anbefalt Strangers in paradise av Terry Moore et sted, men den var nokså fjasete synes jeg. Litt såpeoperaversjonen istedet for det dype seriøse som jeg likte og ble litt overrasket over at faktisk finnes i tegneserieform også. Anbefaler heller Blankets, Persepolis av Marjane Satrapi, Fun home av Alison Bechdel eller Epileptic av David B.

Neste bok på lista er Høyre hånd over venstre skulder av Selma Lønning Aarø tror jeg.