Janet Reibstein: The best-kept secret

Innimellom skjønnlitteraturen har jeg noen sakprosa-innfall også på fritiden, og denne gangen handlet innfallet om hvordan par holder sammen i stort sett lykkelige forhold, gjennom hele livsløp. Jeg tror jeg fisket opp tips om denne boken i en av bøkene til Sissel Gran, og ble nysgjerrig på hva denne hemmeligheten om varige parforhold egentlig er. I følge tittelen er dette en best-kept secret, og på en måte har forfatteren et poeng - vi vet egentlig veldig lite om andres forhold og hvordan det er å være i dem. Det er noe helt privat, som kun angår de to involverte. Og til en viss grad bør det kanskje være sånn også? Jeg syns nå at det kan være en styrke for parforholdet om man har andre å snakke med også, men uansett vil andre aldri nå helt inn.

Reibstein er etter hva jeg forstår psykolog og forsker, og hun har her snakket med 200 par som har fortsatt å være glade og fornøyde sammen. I denne boka får parene, hver av partene for seg, fortelle om livet sitt før partneren og etter at partneren kom inn i livet deres. Det er litt interessant å se begges perspektiver på de samme hendelsene. Stort sett stemmer de godt overrens da, dette er tross alt lykkelige par. Men det alle historiene har til felles er at de ikke er kun er lykkelige. De opplever sykdom, problemer med jobb, problemer med familie og kolleger, utroskap, ulikheter både i personlighet og preferanser for hvordan de vil leve livet, for å nevne noe. Men de klarte altså å holde sammen likevel. Dette er ikke bare urealistisk kliss, og det gjør at jeg tror på historiene. Dette er ekte hverdagskjærlighet som har klart å bestå gjennom mange år.

Å lese boka fra perm til perm kan likevel gi litt overdose, men å lese et pars historie nå og da gir passe smådoser med perspektiver som også kan bidra til refleksjon omkring det en har i sitt eget liv.