Jeg er selv mamma, og mener jeg er god. Derfor syntes jeg at Kjersti Kollbotn "Eg er mamma. Eg skal vere god" virket spennende. Boka handler om en alenemor som prøver å være en god mor for sine to små på 3 og 6 år. I begynnelsen virker det som om det går greit. Så skjærer det ut og det viser seg at hun er slett ikke god. Noen av passasjene i denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Som da hun stengte inn minsten i dusjen, satt på iskaldt vann, slukket lyset og lukket døra til badet. Stakkars, stakkars barn. Jeg måtte minne meg selv på at det er bare en bok, det er ikke ordentlig. Det hjalp helt til jeg kom på at det jo helt sikkert skjer enda verre ting med andre barn. Huff. Jeg er ikke den som bare later som om vonde ting ikke finnes, men ren mishandling klarer jeg ikke å ta helt innover meg lenger. Etter denne boka ble jeg i grunnen enda mer sikker på at jeg er en god mor (alt er jo bedre enn denne moren). Men ellers syntes jeg boka var mye skrik og ståhei og lite ull egentlig. Jeg kjente meg lite igjen i dette, selv om jeg også kan lure på mine egne egenskaper som mor innimellom. Jeg likte coveret da. Har nemlig litt prestasjonsangst hva gjelder bursdagskaker, og håper virkelig ikke at det er bursdagskakenes kulhetsfaktor som er måleenheten for "god mor" i årene som kommer.
En deilig sommerdag på Seinens bredd
-
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde?
Gustave Courbet: *Les demoiselles des bords de la Seine (été), *1856, Musée
du Petit Palais, ...
for 3 måneder siden
Er det ikke utrolig hvor geleklump man blir etter å ha blitt mamma? Eller..jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men det er noen bøker, og MANGE filmer, jeg ikke kan se etter å ha blitt mor. Krim hvor plottet knytter seg til kidnapping/drap av barn f.eks. - jeg sliter voldsomt med å se underholdningsverdien i det.
SvarSlettNår det er sagt så vet jeg hvor slitsomt det er å være forelder, og hvor ofte man føler man kommer til kort. Og hvor ofte man gjør og sier ting man angrer på. Men mishandling er noe annet. Grusomme greier du referer til fra boka...
Den boka der har jeg lest om tidligere, og bestemte meg der og da for aldri å lese den. Leser gjerne litt bloddryppende krim, men bøker som inneholder mishandling av barn, det takler jeg ikke i det hele tatt! Og verre er det blitt etter at jeg fikk barn selv...
SvarSlettJa det er rart, jeg har jo ikke vært så veldig fintfølende før egentlig. Jaja, det er jo bare bok/film liksom, og det som er på tv/nyhetene er for langt unna meg til at det skremmer meg. Ignorant kanskje, men behagelig. Er fortsatt sånn når det gjelder mange ting, men ikke når det gjelder barn.
SvarSlettDet gjelder forresten dyrebarn også. Så litt av en dyredokumentar her for en stund siden. Det var om en elefantflokk som skulle gå over lange strekninger i Afrika. I sandstormen fulgte de lukta av hverandre for å holde sammen. Men så var det en elefantunge som fulgte lukta av flokken bakover, dvs han gikk alene i motsatt retning, og alene i ødemarken ville han ikke klare seg... SNUFS. Og så de som bare filmet han uten å GJØRE noe da??? HULK. Ja det programmet måtte jeg bare slå av.