søndag 27. september 2009

Karl Ove Knausgård: Min kamp 1

Å, som jeg har ventet på denne boka! Og den var verdt ventingen også!

Kort sagt handler det om Knausgårds forhold til to av sine nærmeste gjennom barndommen og ungdomstiden, faren og broren. Det handler om å være barn, om å ikke egentlig kunne stille de riktige spørsmålene fordi en er så "hjernevasket" i familiekulturen at en ikke har noe sammenligningsgrunnlag til å vite hvordan det kan være hvis det ikke er sånn. Som voksne har vi sett mer av verden, vi ser lettere hva som er som det skal og ikke. Vi tør forhåpentligvis stå opp for oss selv. Det gjør ikke den unge Knausgård, spesielt ikke overfor faren.

Mye er sagt allerede om denne boka, og jeg har foreløpig ikke lest noen dårlige anmeldelser. Alle, deriblant jeg, ser ut til å bejuble denne bokas evne til å kombinere det personlige med det skrivetekniske. Morgenbladet tok med et sitat som jeg også la merke til og ville legge meg på minnet: "Når oversikten over verden blir større, blir ikke bare smerten den forårsaker mindre, men også meningen." Kanskje er det sånn? Vi søker mening gjennom å skape utfordringer for oss selv, gjennom å utforske nye sider ved seg selv. Og det er dette jeg opplever at Knausgård gjør med denne boka. Han ser inn i seg selv og sin historie og skriver om hva som finnes der. Kanskje er alt sant, kanskje ikke. Men det oppleves i allefall veldig autentisk og nært opp til en virkelighet. Jeg kan godt skjønne at noen av slektningene ikke likte alt det ble det skrevet om like godt her, om det nå er sant eller ikke. Jeg tror nå det meste er sant, i allefall i Knausgårds hode.

På en måte er dette prosjektet annerledes enn det mange andre forfattere driver med, tenker jeg. Jeg kan tenke meg at en typisk forfatter får en ide om hva de vil skrive om. Feks "jeg vil skrive om et mord, og personen som utfører det skal være hovmesteren". Og så går de videre til å fylle ut detaljer, finne på stadig flere komplikasjoner i plotet, beskriver karakterene og så videre. Jeg er jo ikke forfatter, så jeg innbiller meg at for mange er det slik. Her føler jeg at Knausgård har begynt i andre enden. Bare skrevet og sett hva som har kommet ut av det. Så har det kanskje kommet et slags plot etterhvert, uten at det er tenkt på forhånd. Nå er det sikkert like mange måter å jobbe på som det er forfattere, men jeg innbiller meg at det skjer mer ovenfra og ned enn det virker som at har skjedd her.

Da jeg nærmet meg slutten av boka ventet jeg veldig på svar på et spørsmål som jeg av spoilerhensyn ikke skal avsløre her - men så får vi ikke ordentlig tak på det før boka plutselig er slutt!? Hva er dette for noe slags cliffhanger-avslutning? Er det for at vi skal henge med på resten av bøkene som skal komme ut det neste halve året? Jeg synes det var et litt irriterende trekk, og synes at Knausgård godt kunne ha gitt oss dette nå. Jeg kommer nok til å holde ut - neste bok skal utgis om ca en måned (slutten av oktober).

33 kommentarer:

  1. Dette hørtes ut som en spennendebok. Må innrømme at jeg ikke har hørt om den før... Men et nytt lesetips har jeg okkesom nå.

    SvarSlett
  2. Karl O. Knausgård har et negativt filter mellom seg og verden som jeg ikke har sett maken til..

    SvarSlett
  3. Ja, dette er sånt som jeg virkelig liker. Negative, vrange og realistiske(!) hovedpersoner strever med relasjonene sine. He he. Sammen med Carl Frode Tiller er han en av mine yndlingssamtidsforfattere.

    SvarSlett
  4. jeg har også skaffet meg denne boka, og er bare sugd inn i det universet. Først og fremst har han et fantastisk vakkert språk, og vakre observasjoner, og blandet med det vanskelige han opplever i ungdomstiden, alene, slik man er på den tiden,blir dette bare helt nydelig.

    SvarSlett
  5. Høres ikke ut som om dette er noe for meg. :)

    SvarSlett
  6. Tja, hvorfor ikke det Hufza? Det er en nydelig bok som heklehatt sier! Ikke særlig vanskelig å lese og som gir inntrykk som varer litt lenger enn til boka er lest ut også. ;)

    SvarSlett
  7. Mange skriver at forfatteren har hatt en svært vanskelig oppvekst. Marianne har ikke den oppfatningen.Bra!!
    Forfatteren sier selv at han har hatt et ambivalent forhold til sin far, og i boka ser vi tydelig at faren begynner å drikke senere i livet.Forfatteren har altså ikke vokst opp med en alkoholisert far som noen kritikere mener.
    Jeg synes boka er middelmådig, så langt.Håper det bedrer seg, for vi skal gjennom 2500 sider.

    SvarSlett
  8. Brukt tre kvelder på boka og ble svært skuffet. Kan ikke være enig med de som roser dette opp i skyene. Kjedelig innhold og innlærte digresjoner. For mange sider før poengene dukker opp. Gir terningkast 2.

    SvarSlett
  9. Er enig med siste blogger. Lånte boka av en bokvenn. Gav opp på side 110. Dette var ikke som de forrige bøkene til Knausgård. Bærer preg av hastverk,oppstyltede situasjoner og mye tenåringspjatt som vi har lest mange ganger etter Bjørneboe. Glad jeg ikke brukte penger på¨boka....

    SvarSlett
  10. Jeg kom gjennom hele boka, men kr 300,- ? Vel, det får gå, men det blir 1800,- for 6 bøker. Nei, neppe...

    SvarSlett
  11. Hei du anonym. Synd du ikke likte boka. Du får lese noe annet istedet! :)

    SvarSlett
  12. Fordi den hørtes så negativ og vrang ut. :)

    SvarSlett
  13. Knausgård forsyner seg skamløst av autentiske personer ved navns nevnelse gjennom hele boken. Dette er personer som har stått ham nær familiemessig, til og med i et parforhold. Er slikt lovlig? Det lukter rettslig etterspill av dette, og det er ikke første gangen det skjer i norske romaner.
    JS

    SvarSlett
  14. Mye som kan være interessant å diskutere rundt denne boken ja, men å påstå at den ikke er godt skrevet... sterkt!

    SvarSlett
  15. Godt skrevet, men følelseskald og kynisk forfatter.

    SvarSlett
  16. Sjangerjuks og overtramp.

    Når folk ligger nede sparker man ikke, når noen har det ubehagelig så viser man sympati. Dette er vel almenngyldige og gode regler. Vanligvis reagerer folk når noen utsettes for urimelige angrep, så det forundrer meg at en del bokanmeldere ikke er kritiske til det uetiske i boka “ Min kamp”. Det er tydelig at noen lever i den villfarelse at når man klarer å skape litteratur så er alt tillatt. Ja, kjærlighet gjør blind!
    Årsaken kan være en farlig utvisking av sjangertrekk som først og fremst “Oktober forlag” må ta ansvaret for. Forlaget har forhåpentligvis etiske regler og “Vær varsom plakat” å holde seg til, men står mer fritt når de utgir boka og gjemmer seg bak romansjangeren .Men la det være helt klart: “Min kamp” er IKKE en roman, men et forsøk på å være privat og se virkeligheten uten filter, som forfatteren selv uttrykker det.
    Heldigvis er det noen journalister, litteraturkritikere og forfattere som ikke synes om at en forfatter skriver om ekser, venner og familie. Noen har kritisert bokas uetiske sider så ettertrykkelig.
    En forfatter må selvsagt kunne skrive om sitt liv, men ikke ved hjelp av sjangerjuks. Skal en forfatter skrive om sitt liv, så er det så mange andre måter å gjøre det på enn å bruke folk som marionettefigurer.
    Det er forkastelig å leke med folk slik som forfatteren gjør. De som ikke lenger er blant oss, kan jo ikke fortelle sin historie. I tillegg har de andres liv et berettiget krav på personvern.
    En forfatter må nødvendigvis være farget av andres synsing når han selv ikke har vært til stede, og det gjør hele bokprosjektet enda mer farlig og suspekt.
    Jeg ser det som god etikk å støtte dem som føler seg trakassert av bokas innhold. Det er viktig at mange sier fra så ikke litteraturen får fripass til å gå ville veier.

    SvarSlett
  17. Jeg forstår ikke helt hvem som sparkes av Knausgård? Min opplevelse er at personene i boken formes gjennom detaljerte beskrivelser av (hverdagslige) handlinger og hendelser - og av og til gjennom forfatterens påstander. Hans påstander er åpenbart subjektive, og Knausgård skaper gjennom detaljbeskrivelsene nok rom for at leseren kan oppleve de andre personene anderledes enn jeg-personen. Jeg tror Knausgård bevist har større tro på leserens evne til selv å vurdere hans personkarakteristikker enn innleggene over tyder på. For meg er Min Kamp en stor leseropplevelse!

    SvarSlett
  18. Tja, det skal godt gjøres å få lys ut av mørke.

    SvarSlett
  19. Ei fryktelig kjedelig bok!!. Er jo en form for sladder. At en mann på 41 skriver så langtekkelig om sitt selvfølgelige liv interesserer ikke meg, selv om boka er godt skrevet!!!!! Ta dere sammen , anmeldere.

    SvarSlett
  20. Det er mulig at telefonkatalogen er mindre interessant enn " Min kamp"

    SvarSlett
  21. Det er in å blotlegge folk for tiden.Tenk bare på skattelistene! Dette må vi bare finne oss i, selv om det er feil i skattelistene som det er "feil" i " Min kamp"
    Vi kan ikke rope på personvern for ingenting.
    Selv synes jeg det er mye mer interessant å snoke i skattelistene enn å lese 2700 sider om en forfatters oppgulp om sterkt over-jeg og ødipusproblemer.

    SvarSlett
  22. Ja, det er kanskje på tide at noen her konsentrerer seg om skattelistene og telefonkatalogen....

    SvarSlett
  23. Det kan virke sånn ja! Kanskje også på tide å lage sin egen blogg også? Og jeg lurer på å skru på kommentarmodereringen...

    SvarSlett
  24. Er boka for kjedelig? Det er jo stort sett negative kommentarer her.
    Jeg tror nok ikke boka griper folk flest. Slik er det jo med selvbiografier.

    SvarSlett
  25. Boka er helt fantastisk. Levende personer har fått uttale seg før utgivelsen og noe er strøket. Er ikke all virkelig god litteratur kontroversiell?

    SvarSlett
  26. Jo, ofte er kontroversielle bøker gode. Denne boka handler om forfatterens opplevelser, og den blir dermed for spesiell.
    Noen få steder kan en leve seg inn i boka og kjenne seg igjen, men stort sett er selvbiografier best egnet for spesielt interesserte

    SvarSlett
  27. Min kamp 2
    Er det normalt å spørre ei kone som er sinnslidende om hun godtar manus? Er ikke det sykt??
    ( se Dagbladet " Risikoprosjekt"

    SvarSlett
  28. Liker du å lese om langdryge terasseturer, langtekkelige måltider og om forfatterens syn på sine koner : ja, da er boka noe for deg.
    Litt nedrakking på Sverige er det også, men det er ikke uventa av en forfatter som er så negativ til alt og alle.

    SvarSlett
  29. Høh? Rakker han ned på svenskene også?
    Litt av en KAMP. Han trenger vel Lebensraum.

    SvarSlett
  30. Her skal det ikke være kommentarer til Min kamp 2,3,4,5,6? Her gjelder vel Min kamp1
    ...men la gå : Mener anonym at bok 2 er enda dårligere enn bok 1 ?

    SvarSlett
  31. Min kamp 1 er en utrolig bok, og som all nyskapende litteratur provoserer den. Den stimulerer til debatt rundt begreper som subjektiv/objektiv, virkelighet/fiksjon; begreper som på ingen måte er uproblematiske. Personlig synes jeg ikke boken er uetisk, slik jeg ser det er ikke Knausgårds beskrivelser av karakterene særlig krasse. Han har dessuten sendt manus rundt til flere av personene han bruker i boken før den ble gitt ut og latt de komme med innspill.

    SvarSlett
  32. -det er ikke akkurat populærlitteratur som skal debatteres iflg. ovennevnte innlegg. Det må være mer egnet for en elite/ spesielt interesserte.
    Jeg har hørt at det med tider og stunder skal komme Min kamp 7,8 og 9 , men det er vel kun rykter?

    SvarSlett
  33. Hei !
    Jeg skriver en oppgave på skolen om karl ove knausgård, og hans forfatterskap. Jeg lurte på om det var greit at jeg brukte noe av det du skriver her?
    Hadde vært fint om du kunne svare på min blogg:)
    http://Idiary.bloggr.no

    SvarSlett