tirsdag 28. juli 2009

John Ajvide Lindqvist: La den rette komme inn

Jeg har nettopp lest boka og sett filmen "La den rette komme inn". Historien er om en 12 år gammel gutt, Oskar, som blir mobbet og som treffer en vampyr (Eli) på samme alder. I boka er det mye drama knyttet til han som fremstår som faren til vampyren, men i filmen er dette nedtonet. En lokal alkoholikergjeng er også knyttet til historien som ofre for Eli. Det er en nydelig historie om den usikre gutten som endelig får litt mot, som går fra å knivstikke trær til å stå opp for seg selv foran de slemme guttene. Gjennom å bli kjent med Eli får han mer tro på seg selv, mens hun får en sjelden venn i Oskar.

Dracula og den slags vampyrer er ikke noe for meg, og Twilight-vampyrene er også en sjanger for seg. Vampyrene i denne boka derimot, er av en annen type. De har ikke svarte kapper, hoggtenner (som synes) eller er spesielt onde. De er litt stakkarslige vanlige folk som har blitt utsatt for noe de ikke ønsket og knapt holder ut. Dette liker jeg ved denne boka. Jeg synes egentlig vampyrer er litt teit og lite troverdig, og selv om jeg aksepterte premissene for vampyrene i Twilight-bøkene så liker jeg vampyrfenomenet bedre slik det blir fremstilt i denne boka. Det kan da ikke være GØY å være nødt til å drepe folk for å få spist. Eli sier i denne boka at det finnes veldig få vampyrer fordi de fleste tar "livet" av seg for å slippe å måtte drepe andre. Det er en måte å se det på som jeg kan like.

Jeg leste boka først. Likte den godt, egentlig, selv om jeg faktisk lurer på om jeg kanskje likte Menneskehavn av samme forfatter enda bedre. I filmen har de selvsagt forenklet en del og tatt vekk en del ting som er i boka, og det fungerer bra. Synes også at filmen har en helt egen stemning som ikke er i boka, noe som er en verdi i seg selv. Fine bilder og gode øyeblikk på rad og rekke. På andre måter likte jeg boka bedre, den er mer spenningsbok enn filmen er en spenningsfilm. Og det er noen ting som ikke forklares spesielt godt i filmen synes jeg (feks relasjonen mellom Eli og han som fremstår som faren, og hva som har skjedd med Eli tidligere). Men det er ikke et veldig stort problem for dem som kun har sett filmen tror jeg. Og de som har lest boka vet det jo. Dette blir litt som Slumdog Millionaire, der boka og filmen deler samme grunnhistorie, men egentlig er helt forskjellige ellers. Også her anbefaler jeg både boka og filmen!

2 kommentarer:

  1. Jeg leser bloggen din via Bloglines så det blir liksom aldri til at jeg kommenterer, noe som er litt dumt for jeg liker godt anmeldelsene dine. Jeg har ikke sett filmen enda (men ser de har den på Platekompaniet, så det blir vel en dag...), men boka skremte vettet av meg! Selv med et helt annet forhold til vampyrer fra før (go, Buffy!)så ble denne svenske drabantbyversjonen fantastisk effektiv!

    SvarSlett
  2. Hei Mette! Koselig når du sier hallo uansett da. :) Ja, Buffy hadde jeg helt glemt da jeg skrev dette. Prøvde meg jo på den jeg også, men etter de to første episodene syntes jeg fremdeles det var mest teit altså. Sorry! :) Boka er bra, men anbefaler deg som sagt filmen også. Den er ikke skummel på samme måte, og har en helt spesiell litt "mørk og ensom" stemning som ikke finnes i boka.

    SvarSlett