Fløgstads siste roman glemte jeg å avbestille fra bokklubben og plutselig lå den og Max Manus i postkassa. Jaja. Likte Max Manus veldig godt, men Grense Jakobselv var det verre med. Jeg leser ikke mye historisk litteratur, men jeg har lest noe, og likt noe av det. Men det er nok på et litt enkelt og tabloid nivå jeg liker det mest, blir det for mye historisk og detaljer og navn og årstall så detter jeg rett og slett av, og mister interessen. Og nettopp dette skjedde med denne. Første partiet av boka var en ok begynnelse synes jeg. Men så ble det masse henvisninger til mennesker og hendelser i tysk historie som jeg ikke har kjennskap til...eller kanskje det bare var oppdiktet det hele, hva vet jeg. Og det irriterer meg. Burde jeg skjønt hva det går her nå liksom? Nei det ble for mye små detaljer, og jeg er ingen detaljfreak. En INFJ som meg har tungt for det vi mener er ubetydelige småtterier! Jeg ga boka ca 60 sider, så fant jeg ut at jeg har jammen meg flere titalls bøker på vent som jeg heller vil lese enn å tvinge meg igjennom denne. Kom også på at jeg har jo prøvd meg på Fløgstad før. Har den første norgeshistorieboka hans også, og kom meg aldri igjennom den heller. Sorry Fløgstad, jeg vet at du er en veldig flink forfatter, men du er nok ikke helt min stil.
En deilig sommerdag på Seinens bredd
-
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde?
Gustave Courbet: *Les demoiselles des bords de la Seine (été), *1856, Musée
du Petit Palais, ...
for 3 måneder siden
Ja noen ganger må man bare kapitulere når det gjelder å komme seg gjennom bøker. Jeg har flere bøker selv som jeg rett og slett ikke har klart å lese ferdig. Ikke skal man tyne seg heller, synes jeg.
SvarSlettHar aldri lest noe av Fløgstad jeg. Men jeg skal i det minste lære av det du skriver. Livet er for kort til å pine seg gjennom dårlige bøker når det er så mange andre som er bra!
SvarSlettJa, jeg pleier å gi bøker ca 50 sider og hvis jeg ikke er fenget da så gir jeg meg. Men jeg tror seriøst ikke at Grense Jakobselv er en dårlig bok altså. Kan godt tenke meg at min gamle historielærer fra ungdomsskolen liker denne boka. Min mann også, muligens. Og Fløgstad skriver jo ikke dårlig. Han er jo også generelt anerkjent. Men det betyr jo ikke dermed at bøkene hans gir meg noe. Livet er for kort og bøkene for mange til at jeg kaster bort tiden på bøker jeg ikke får noe ut av.
SvarSlettJeg tenkte også at denne boken hørtes veldig interessant ut, men så leste jeg litt i den og tenkte at fort at dette er en bok jeg aldri kommer til å komme igjennom... Som du sier, kan være godt skrevet selv om det ikke passer for alle..
SvarSlettKanskje bøker som gir motstand har mer å gi enn de som en bare kan rase gjennom?! Fløgstad er verd å lese, prøv f.eks Dalen Portland (som han fikk Nordisk råds litteraturpris for!) eller Kron og mynt. Ellers forveksler du vel F med Karsten Alnæs når du nevner norgeshistoriebok!!
SvarSlettJa, det har du jammen rett i. Av en eller annen grunn har jeg ikke klart å skille de to fra hverandre før nå. Takk for oppklaringen!
SvarSlettJeg ser absolutt poenget ditt med at bøker som gir motstand også kan være mer verdt å lese. Det gjelder imidlertid bare til et visst punkt, om det bare blir motstand og lite samtidig nytelse så vil jeg heller lese noe annet. Men hvis jeg sluker en bok som ikke har noe særlig motstand kan det være en ok opplevelse der og da men ikke en bok jeg husker senere. Det må altså være den rette balansen her, og temaet/stilen må være en jeg i utgangspunktet liker. Denne boka av Fløgstad ble litt for historisk fiklete for meg (i likhet med Alnæs sin norgeshistoriebokserie). Men som jeg har vært inne på, jeg tror absolutt at Fløgstad kan være verdt å lese for den som liker stilen hans.
Hva betyr egentlig 'historisk fiklete' ('fikle' forklares i Bokmålsordboken som å pusle, plukke, tukle??!!) Uansett hva du legger i det, synes det noe søkt å kritisere et populærhistorisk verk som Alnæs sitt for å beskjeftige seg med historie!! Han har jo ellers blitt kritisert nærmest for det motsatte, ved ikke å vise klart nok til kildene sine og dermed nærme seg for mye den historiske romanen.
SvarSlettHehe, jeg skjønner hva du mener. Har også hørt om den kritikken mot de bøkene, og etter hva jeg husker tror jeg at jeg ble enig med kritikerne. Med historisk fiklete mener jeg noe sånt som detaljfiksert innenfor historie, men siden jeg ikke har lest noe særlig av Alnæs så er det på gyngende grunn jeg sier det. I følge ordboka kan det kanskje også brukes i betydningen av at Alnæs har tuklet med historien? Uansett så blir det bare plukk for meg å lese historiebøker/historiske romaner! Dette handler nok litt om interesse og smak også. Jeg synes historie kan være interessant, men er tungt å lese - og foretrekker nok egentlig filmer om det er det historiske som er hovedpoenget.
SvarSlett