Da har jeg altså lest nr 2 blant Knausgårds 6 selvbiografiske bøker i serien "Min kamp". Den første boka handler mest om forholdet til faren gjennom barndommen og ungdomstiden, noe også i voksen alder. Denne boka handler om da Knausgård reiste fra sin kone i Bergen og flytta til Stockholm. Der traff han etterhvert sin nye kjæreste og mor til sine tre barn. Boka zoomer liksom inn på forholdet til kjæresten/samboeren Linda, og hvordan han har det som småbarnsfar. Og han har det ikke særlig bra som far. Han har en åpenbar ømhet for barna sine, og vil dem alt godt, han bare orker ikke å være den som gjør alt. Egentlig vil han bare skrive, og når han virkelig får det til, er han virkelig lykkelig. Sjelden ellers, kun når han er nyforelsket i en dame eller i et barn. I denne boka handler egentlig kampen hans om å få tid og rom til å skrive, føler jeg. I løpet av tiden denne boka dekker skriver han "En tid for alt" og mot slutten begynner han på Min kamp 1.Det er fortsatt i den hyperrealistiske stilen, og han skriver skarpt og jeg føler at jeg skjønner litt hvordan Knausgård har det. Føler at jeg kjenner han godt nå (han må jo føle seg omtrent som en blogger nå, der tusenvis av folk kjenner han godt, men han kjenner dem ikke i det hele tatt), men jeg vet ikke om han alltid er så sympatisk akkurat. Han skriver flere ganger at han er ikke sosial, det sosiale er ikke viktig for han. Samtidig er han så innstilt på andres sosiale bølgelengde at han underordner seg og nærmest føler det de føler, uten å ha noen egne følelser og meninger i deres selskap. Han er en som lurer seg unna, en som unngår og en som ikke nødvendigvis står for det han sier. Han er av og til litt slem mot samboeren sin også, som i at da de krangler om hvem som er mest sliten (høres kjent ut ja...), tar han hevn ved å gjøre alt hun ber han om (vaske, passe barn, lage mat osv) - men samtidig ta fra henne den kjærligheten fra han som hun egentlig trenger.
Nå er jeg spent på hva de neste bøkene handler om, er det forholdet til ekskona tro? Mer om da han var student? Da han skrev på sin første bok, kanskje? Han har jo allerede dekket mye av livet sitt i allefall til en viss grad, og det er jo ennå fire bøker på vei. Jeg gleder meg til resten!
Du synes å være like betatt av dette andre bindet som det første, eller er det en uutalt mindre begeistret stemme her, eller er det jeg som er påvirket av en kjøligere tone i det jeg ellers har sett av anmeldelser (aviser)?!
SvarSlettJeg liker denne omtrent like godt, tror jeg. Har ikke sett noen anmeldelser av denne, men jeg tipper at noen anmeldelere synes at denne er mindre "litterær" enn den første. Den første hadde liksom en oppbygning som ligner en vanlig roman, og det gikk an å late som det egentlig var det. Denne derimot...her knyttes det opp til så mange andre navn, det er så tett opp til nåtiden og det har liksom ikke et stort tema på samme måte som nummer 1 (der det var forholdet til faren). Her går det ikke lenger an å fornekte at Knausgård skriver om seg selv, og det er mer dagboksaktig her. Men jeg liker det også jeg.
SvarSlettSpennende med disse bøkene synes jeg! Følger bloggere som leser dem, har ikke tid selv akkurat nå. Når kommer bok 3? Gleder meg til å følge videre...
SvarSlettDen tredje kommer i desember en gang.
SvarSlettDette blir for mye realityserie!! Såpeopera!
SvarSlettDet er kanskje det folk vil ha i dag,kamera som følger med folk inn på badet og lenger enn langt.
Jeg anbefaler dere å lese Nina Witoszeks innlegg i klassekampen. Her er et sitat, utdrag :
- Hvis vi ser nærmere på forholdene som har rådet i dekadente samfunn tidligere, er de ofte preget av interesse for det private, det seksuelle og det ekshibisjonistiske. Slik var det både i tida rundt Romerrikets fall, og i tida rundt de to verdenskrigene på 1900-tallet, forteller Witoszek.
Lykke til med nytt verdivalg, sier jeg
Dette er ikke mye reality eller såpe. Jeg tror du vil bli overrasket hvis du leser den. Og Witiszek... vel, hun sier utrolig mye rart. Mye rarere enn det Knausgård kommer med - spør du meg..
SvarSlettTror Bokorm at mennesket noensinne ikke vil være opptatt av det som er nært en selv = privat, sine grunnleggende behov, bl.a det seksuelle, og av å bli sett = eksibisjonistisk!?? Å sammenligne K med såpeopera er som å mene at en kan bytte ut fersk frukt med sukkertøy. Vi trenger gode forfattere, som K, for å få bedre innsikt i hva vi mennesker er og hva vi strever med. Det eneste jeg er kritisk til i Ks prosjekt er at han utleverer folk når teksten (tror jeg) hadde vært like god om han hadde anonymisert.
SvarSlettHer er du skikkelig på gyngende grunn.
SvarSlettBoka ble anonymisert, for å ta den detaljen først.
Spørsmålene dine er irrelevante.Folk flest skriver ikke 3000 sider om sitt liv eller 30 bøker om livet i Stavanger.Knausgård har vel nå holdt på i 20 år med å grave i fortid og nåtid, og det håper jeg ikke er det normale.
Ellers er det innlysende at ingen finner ut hvem de er ved å lese Knausgård.Leserne blir bare mer forvirra som han selv også må ha blitt av grubling og skriving.
Hei Bokorm, var det du som var så glad i telefonkatalogen? Det er åpenbart at du ikke får noe ut av disse bøkene så da er det vel likegreit å legge dem fra seg og heller lese det du liker?
SvarSlettEnig med Marianne. Merkelig hvor engasjerte noen blir i noe de finner verdiløst.
SvarSlettJeg forstår at det på disse bloggene forventes kun god omtale av bøker.Her skal det applauderes og Marianne vil helst ha vekk debatanter. Den som hadde ironiske innlegg, tåles heller ikke. Kun seriøse såpebobleblåsere!Mistenkelig, spør du meg.
SvarSlettJanke kommer med en lettvint påstand om Witiszek, og jeg må bare tilføye at det er mange forfattere som støtter henne.
Du kan ikke ha lest så veldig mye av bloggene til bl.a. dem du er uenig med her bokorm, når du påstår det dreier seg om kun positiv omtale.
SvarSlettJoda,thauke2, jeg ser også noen innlegg som ikke bare er positive.
SvarSlettPoenget mitt er at noen er for positive, så positive at det ikke blir troverdig. Det virker som om noen anmeldere på død og liv skal få noe positivt ut av bøkene , uansett.
Det er liksom et drømmebilde man har laget seg på forhånd, og det må for all del ikke komme noen kiler inn og ødelegge dette idylliske.
Jeg er for en mer nyansert bokomtale, og derfor er jeg også engasjert i noe jeg finner verdiløst: Store deler av innholdet i Min kamp 1 og 2. Knausgård skriver godt, det er noe annet.