Helene Uri: Den rettferdige

Helene Uris nyeste bok Den rettferdige handler om en vanlig familie som skjærer helt ut i tragiske hendelser. Karsten er gift med Marianne og sammen har de to barn, Elise og Henriette. Etter ti år eller noe slikt sammen har forholdet deres bleknet og det kommer frem at Karsten har vært utro, ikke bare en gang, men flere ganger, over lenger tid. Marianne blir selvsagt dypt såret over dette, og i all bitterheten begynner hun å lure på om Karsten kanskje også har vært bortpå døtrene. Når legene og psykologene kan finne ting som tyder på dette, blir hun helt sikker på at det har skjedd, og politianmelder Karsten. Videre handler boka om hva som skjer med Karsten i denne prosessen, om hans elskerinne/kjæreste Barbara og de to døtrene. Aktoren som får Karsten dømt, Edvard Frisbakke, blir også beskrevet i detalj og vi får høre om viktige hendelser i hans liv, som er relevante for hans yrkesvalg.

Jeg likte boka godt, men lurer litt på noen ting. For eksempel lurer jeg på om det virkelig går an at en forsmådd hustru mistenker og får faren dømt for incest på så lite grunnlag som det på en måte skjer her. Det er jo litt det samme som skjedde i Bjugn-saken. Men går det virkelig an altså. Marianne virker nesten litt ond på meg, selv om jeg også kan forstå at hun er bitter. Men jeg håper og tror virkelig ikke at jeg ville være i stand til å gjøre noe sånt med mindre jeg var virkelig virkelig sikker på at det faktisk hadde skjedd. Nå var jo denne Mariannen også i tvil i starten. Men jeg syns liksom det er litt far out uansett, jeg har litt vanskelig for å forstå henne. Jeg lurer også litt på om det var nødvendig å ha med hele Edvard Frisbakkes historie i boka. Det er forsåvidt interessante og artige historier, men det gir et litt rotete inntrykk synes jeg. Ellers synes jeg både Karsten, Barbara, Elise og Henriette er troverdig beskrevet. Skulle gjerne hatt mer av Elises historie, henne ble jeg nysgjerrig på. Hun vitner mot faren og sier at hun har opplevd at faren gjorde slike ting med henne (da er hun vel ca 11). Nå er jo barn lett manipulerbare og det er ikke vanskelig å tenke seg at hun ville beskytte mora og si det hun trodde var best for henne. Når det viser seg at det kanskje ikke har skjedd likevel, er det vanskelig for henne å gi slipp på sin identitet som incestoffer.

Boka er enkelt og lett skrevet, og er av typen jeg gjerne sluker om jeg har muligheten. Anbefales!