Vagant 2/2009

Inspirert av at jeg likte så godt siste nummer av Vinduet kjøpte jeg også Vagant her en dag. Er litt usikker på om dette er siste nummeret eller om det er kommet et nummer til i mellomtiden. Dessuten liker jeg både Johan Harstad og norsk film, som det er lange artikler om her. Det var interessant nok å lese disse artiklene, selv om jeg blir litt irritert over at de er så "finkulturelle" og vanskelige på de at de ender opp med å egentlig ikke like noen av delen noe særlig. En kan jo kritisere Johan Harstad for ditt og datt, og jeg får det inntrykket av at de mente debuten hans var bedre enn resten. Jeg har ikke lest alle bøkene hans, men likte godt de har lest - Hässelby og Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet. Det er interessant å se hvordan de ser Harstad som en god representant av den nye forfattergenerasjonen, den som er omtrent like gammel som meg selv. Forfatteren av artikkelen er også selv av samme generasjon ser jeg, født i 1984 og jeg blir nesten litt imponert over at folk født på 80-tallet kan ord som "panegyrikk" (selv er jeg født to uker før 80tallet begynte, og påberoper meg meget mer livserfaring ;). Neei jeg vet ikke, jeg ble litt blærgh over det var en anelse surmaget. Det samme gjelder i grunnen også artikkelen om norsk film, selv om det også var interessant å lese hvordan "intellektuelle" ser på disse filmene som jeg og de fleste på min alder har sett de fleste av. Jeg skal ikke påstå at jeg har lest hele resten av Vagant, jeg skummet gjennom en del av det og leste litt her og der ellers. Jeg må si at det var litt vel mye oversatte litterære tekster om politikk her, men det er vel ikke så rart i et nummer som har temaet "Rikdom".

Njæh, jeg blir nok ikke Vagant-abonnent med det første nei. Der jeg syntes at Vinduet spredte leseglede og tips og inspirasjon synes jeg dette var mer vanskelig tilgjengelig sprengintellektuell kritikk av ting man i utgangspunktet hadde stor glede av. De må gjerne fortsette å analysere ting på sin knallharde kritiske måte men jeg setter i grunnen lesegleden og filmgleden øverst når jeg leser og ser film. De har sikkert glede av bøkene/filmen på sin måte, men jeg må si at av og til er det en velsignelse å ikke være så sprenglærd og overnyansert at man ikke kan ha stor glede av litt enkle ting.