Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv

Fløgstads siste roman glemte jeg å avbestille fra bokklubben og plutselig lå den og Max Manus i postkassa. Jaja. Likte Max Manus veldig godt, men Grense Jakobselv var det verre med. Jeg leser ikke mye historisk litteratur, men jeg har lest noe, og likt noe av det. Men det er nok på et litt enkelt og tabloid nivå jeg liker det mest, blir det for mye historisk og detaljer og navn og årstall så detter jeg rett og slett av, og mister interessen. Og nettopp dette skjedde med denne. Første partiet av boka var en ok begynnelse synes jeg. Men så ble det masse henvisninger til mennesker og hendelser i tysk historie som jeg ikke har kjennskap til...eller kanskje det bare var oppdiktet det hele, hva vet jeg. Og det irriterer meg. Burde jeg skjønt hva det går her nå liksom? Nei det ble for mye små detaljer, og jeg er ingen detaljfreak. En INFJ som meg har tungt for det vi mener er ubetydelige småtterier! Jeg ga boka ca 60 sider, så fant jeg ut at jeg har jammen meg flere titalls bøker på vent som jeg heller vil lese enn å tvinge meg igjennom denne. Kom også på at jeg har jo prøvd meg på Fløgstad før. Har den første norgeshistorieboka hans også, og kom meg aldri igjennom den heller. Sorry Fløgstad, jeg vet at du er en veldig flink forfatter, men du er nok ikke helt min stil.

Vagant 2/2009

Inspirert av at jeg likte så godt siste nummer av Vinduet kjøpte jeg også Vagant her en dag. Er litt usikker på om dette er siste nummeret eller om det er kommet et nummer til i mellomtiden. Dessuten liker jeg både Johan Harstad og norsk film, som det er lange artikler om her. Det var interessant nok å lese disse artiklene, selv om jeg blir litt irritert over at de er så "finkulturelle" og vanskelige på de at de ender opp med å egentlig ikke like noen av delen noe særlig. En kan jo kritisere Johan Harstad for ditt og datt, og jeg får det inntrykket av at de mente debuten hans var bedre enn resten. Jeg har ikke lest alle bøkene hans, men likte godt de har lest - Hässelby og Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet. Det er interessant å se hvordan de ser Harstad som en god representant av den nye forfattergenerasjonen, den som er omtrent like gammel som meg selv. Forfatteren av artikkelen er også selv av samme generasjon ser jeg, født i 1984 og jeg blir nesten litt imponert over at folk født på 80-tallet kan ord som "panegyrikk" (selv er jeg født to uker før 80tallet begynte, og påberoper meg meget mer livserfaring ;). Neei jeg vet ikke, jeg ble litt blærgh over det var en anelse surmaget. Det samme gjelder i grunnen også artikkelen om norsk film, selv om det også var interessant å lese hvordan "intellektuelle" ser på disse filmene som jeg og de fleste på min alder har sett de fleste av. Jeg skal ikke påstå at jeg har lest hele resten av Vagant, jeg skummet gjennom en del av det og leste litt her og der ellers. Jeg må si at det var litt vel mye oversatte litterære tekster om politikk her, men det er vel ikke så rart i et nummer som har temaet "Rikdom".

Njæh, jeg blir nok ikke Vagant-abonnent med det første nei. Der jeg syntes at Vinduet spredte leseglede og tips og inspirasjon synes jeg dette var mer vanskelig tilgjengelig sprengintellektuell kritikk av ting man i utgangspunktet hadde stor glede av. De må gjerne fortsette å analysere ting på sin knallharde kritiske måte men jeg setter i grunnen lesegleden og filmgleden øverst når jeg leser og ser film. De har sikkert glede av bøkene/filmen på sin måte, men jeg må si at av og til er det en velsignelse å ikke være så sprenglærd og overnyansert at man ikke kan ha stor glede av litt enkle ting.

Bokbloggturne

Jeg er en hund etter bøker, særlig om de er gode, og gratis. :D Samler også på bøker og ønsker meg eget bibliotek når jeg en gang blir voksen! I sommer har det allerede vært en bokbloggturne der en rekke bloggere har anmeldt en ungdomsbok på rad og rekke. Dette med å sende ut bøker mot anmeldelser jo ikke nytt, men i bloggeverdenen har det ikke vært så veldig utbredt etter hva jeg vet. Derimot finnes det jo en masse bestikkelser av mote- og kjendisbloggere, som sikkert er minst like effektiv som reklame rettet mot den målgruppa de er interessert i (jenter fra 15-25?). Er litt mer usikker på hvordan det er med bøker. Jeg merker at jeg i allefall blir engasjert når jeg leser bloggeres bokanbefalinger, spesielt om bloggeren ellers ser ut til å like mange av de samme bøkene som jeg gjør selv. Jeg har bestemt meg for å teste det ut i allefall, og meldte min interesse for de som arrangerer disse bokbloggturneene (Cappelen Damm) og nå får jeg tilsendt en bok jeg skal anmelde til neste runde. Denne boka er Genesis av Bernard Beckett, og det skal bli spennende å se hvordan den er. Jeg lover i allefall ærlig en ærlig bokrapport og nekter å la meg kjøpe og betale dithen at jeg synes at boka er bra uansett i takknemlighet for å få den. Om andre bloggere er interessert i å bli med på turneen tror jeg det er fullt mulig fremdeles hos nina.aalstadATcappelendammDOTno.

Siri Hustvedt: Når du ser meg

Siri Hustvedts Når du ser meg (The sorrows of an American på engelsk) handler om psykiater Erik Davidsen som sammen med sin søster Inga rydder opp i dødsboet etter faren. Der oppdager de noen mystiske brev fra en ukjent kvinne og prøver å finne ut av hva disse betyr og hvem faren egentlig var. Samtidig har Erik en leilighet i underetasjen som han leier ut, til Miranda og hennes datter, og noen driver og tar bilder av dem når de ikke vet om det. I tillegg er det minst enda en historie på gang, om Inga og hva hun oppdager om sin avdøde forfattermann Max. Det er flere parallelle ting her, og jeg vet ikke, det blir litt for snirklete for meg føler jeg. Jeg blir liksom ikke ordentlig tatt av historien. Det er liksom velskrevet men uengasjerende, synes jeg. Og det på tross av et ganske terapeutisk fokus egentlig. Jeg burde er jo ellers veldig interessert i slike ting. Men boka tok meg ikke skikkelig for meg ble det dessverre bare en middelmådig leseropplevelse.

Men det er interessant hvordan Hustvedt bruker aspekter fra eget liv synes jeg. Både hun og hovedpersonen er norskættet, de har en nylig død far og hun har brukt sin egen avdøde fars brev i boka si. Det virker som om utforsker noe av sin egen bakgrunn og følelser i forhold til det gjennom å skrive denne boka.

James Bell: Plot & structure

Jeg har litt dilla på bøker om skriving for tida, og derfor har jeg blant annet kjøpt de fire bøkene jeg har funnet i serien "Write great fiction". Dette er rene "oppskriftsbøker" i ulike sider ved å skrive. De andre heter "Dialogue", "Description and setting" og "Characters, emotion and viewpoint". Ser nå at det finnes en Revision and self-editing i serien også, den har jeg ikke skaffet meg. Ennå...

Vel, jeg begynte med denne om plot og struktur. Boka er praktisk rettet og viser hvordan en kan bygge opp historier slik at de blir spennende å følge med på. Det er helt klart ikke det eneste viktige for en god roman, men jeg tror at det å være litt bevisst på dette gjør skrivingen lettere. Jeg tror også det å vite om en del teknikker gjør at en kan få mer ut av bøkene en leser. Jeg driver nå og gjenleser deler av et par av mine heltebøker "Ute av verden" av Karl Ove Knausgård og "Innsirkling" av Carl Frode Tiller spesielt for å se etter hvordan disse bøkene er bygget opp og for å se om jeg kjenner igjen begrepene og triksene det snakkes om i "Plot & structure". Veldig interessant, lærerikt og en smule nerdete.

"Plot & structure" er i allefall lettlest, viser med eksempler hvordan en kan gjøre ting og jeg syntes den gir nyttige innfallsvinkler når det gjelder nettopp plot og struktur. Boka anbefales for den som skriver selv eller som liker å lese om slikt - for andre blir den nok litt irrelevant. Det er litt amerikanske tilstander og litt vel mange eksempler fra typiske spenningsbøker, men jeg mener det han skriver om kan være relevant også for skjønnlitteratur. Ikke slik at en må bruke alt i denne boka i alle historier om det skal bli noe fornuftig ut av det - men det er nyttig å i allefall vite om det, så kan en være bevisst på hva en holder på med når en skriver.

Lars Saabye Christensen: Visning

Lars Saabye Christensens nyeste bok Visning handler om et par som begynner å kjede seg sammen og derfor begynner å gå på visninger. Etter en stund begynner de også å ha sex i husene de kikker på. Etterhvert begynner den mannlige hovedpersonen Willy også å skrive et filmmanus, med utgangspunkt i sitt eget liv. Det er en litt artig vri synes jeg. Willy og samboeren Cathrin er i ferd med å gli fra hverandre, og plutselig en dag er Cathrin borte. Jeg synes det er en ganske underholdende, men ikke fantastisk, historie.

"Dørgende kjedelig fra Saabye Christensen" mente dagbladets anmelder, og som Janke er jeg ikke enig i dette. Jeg synes boka gikk lett og greit å lese, men jeg har noen innvendinger til plotet. Noen ting synes jeg rett og slett er usannsynlig, og særlig løsningen på mysteriet i boka synes jeg var lite troverdig. Og da faller jo egentlig en del av plotet sammen. Jeg er forresten også enig i at Saabye Christensens erotikk ikke er spesielt engasjerende. Og jeg blir også litt i stuss på hvor boka egentlig er på vei hen, det er en del tråder hit og dit og jeg blir ikke helt klok på hvor vi skal. Hva er budskapet, liksom? Er det noe om par som går fra hverandre, noe om samfunnet, noe om filmmiljø eller Oslo eller er det en slags krim? Ja, denne boka var en blandet opplevelse.

Bernhard Schlink: Høytleseren

Bernhard Schlinks bok Høytleseren er en typisk bok som kan bli litt ødelagt av spoilere. Skal bare si først som sist at jeg ikke spoiler boka i denne lille omtalen. Selv er jeg veldig lite redd for spoilere, for meg er det stort sett ikke så viktig akkurat hva som skjer, men hvordan det beskrives. Derfor så gjør det ikke noe for meg å vite litt om hva som skjer. Da leser jeg bare videre og ser etter hvordan forfatteren bygger opp historien mot dette. Men jeg kan forstå at spoilere kan ødelegge opplevelsen for lesere som leser mest for spenningens skyld, at de leser egentlig mest fordi de vil vite hva som kommer til å skje. Om de får vite det sånn plutselig fra andre steder, så blir det da ikke noen vits i å lese videre, på en måte. Derfor skal jeg ikke si for mye om hva som skjer i denne boka. Samtidig må man jo si litt - og da kan jeg jo si at denne boka begynner litt som typisk femtenårig gutts fantasi (tror jeg?) - Mikael på 15 år møter en 20 år eldre kvinne som viser han inn i det seksuelles verden. Men...kanskje er det ikke det boka handler om likevel?

Det er en snedig liten historie, og ei tynn lita flis av ei bok (ca 170 sider) som er vel verdt å få med seg.

Stephen King: On writing

Min mann tok med seg ungene til svigers for natten, og siden i går morges har jeg fått være alene med meg selv og tankene mine. Ren terapi! En del av tiden har jeg brukt til å lese On writing av Stephen King. Boka minner litt om Tove Nilsens Skrivefest, som jeg også nettopp leste. Begge bøkene sier noe om forfatternes vei inn i skriverlivet og hvordan de henter inspirasjon og organisererer skrivehverdagene sine. Tove Nilsen er mer opptatt av andre forfattere og inspirasjon fra dem, mens Stephen King er mer opptatt av skriving som hardt arbeid som slett ikke skal oppleves som arbeid. Det er litt selvmotsigende, synes jeg. Der Tove Nilsen holder seg til sitt eget skriverliv, er Stephen King mer utadrettet og skriver om hva han har lært til andre skribenter.

Jeg hadde en Stephen King-periode i ca 18årsalderen, der jeg leste flere av bøkene hans. Jeg synes ofte de begynner bra, og jeg liker at han tar med romankarakterenes tanker i kursiv i en del av bøkene sine. Men et sted rundt midten av bøkene pleier jeg å miste litt av interessen. Enten fordi boka tar totalt av, eller fordi den ikke gjør det. Det er liksom ikke noe som holder på interessen min over tid der. Det var det i denne boka. Første delen handler om hans eget skriverliv, hvordan det var for han å skrive noen av de viktigste bøkene han har skrevet. Interessant, spesielt når jeg hadde lest de bøkene som ble nevnt. Den siste delen er konkrete råd om skriving. Han er konkret gir fornuftige tips synes jeg, selv om jeg også synes det er noe litt amerikansk og oppskriftsmessig over det hele.