Geir Gulliksen: Forenkling

Geir Gulliksens bok er en litt mystisk bok om et par, Kristin og Kim, som er forelsket, får barn, og flytter fra hverandre. Det er Kims hode vi sitter i, og det er hans tolkning av det som skjer vi får høre. Men det skjer egentlig ikke så mye. Det er mye indre drama og mye obsessing over det å ha fått ansvar for et barn, hvordan det å få et barn forandrer mennesker og hvordan man på tross av å ha villet være ett sammen med kjæresten sin kan bli lei av dette. Disse har ikke en gang tidsklemme eller har mange ting å gjøre. Det er bare de to, og barnet deres. Jeg kjente meg ikke så veldig igjen i akkurat disse personene, det er litt for minimalistisk til å være realistisk. Har de ingen jobb, ingen andre venner, ingen tv, internett eller hobbyer? Jeg tror ikke dette er ment å være en sånn bunnrealistisk hverdagsslit-roman, men heller er tenkt å gå inn i kjernen, det litt mystiske og vanskelige bak alt dette dagligdagse maset. Og det får Gulliksen godt til, synes jeg.

Det er en bok med mye stemning mellom linjene, den gir ikke ut alt gratis, men er ikke vanskelig å lese likevel. Og jeg tror den kan ha godt av å bli lest en gang til. Jeg føler liksom ikke at jeg ble helt ferdig med den etterpå. Jeg likte boka godt, og har Geir Gulliksens Tjuendedagen liggende på vent.