Bloggepris

Jeg har fått bloggpris av Liv, thauke og Beatelill. Tusen takk!

Når man er så heldig å få en (eller flere!) sånne priser skal man fortelle syv interessante fakta om seg selv, før man sender prisen videre til syv andre bokbloggere.

Her er syv interessante(?) fakta om meg:
1. Jeg hører dårlig og bruker høreapparater.
2. Det har ikke hindret meg noe større, særlig ikke faglig. Hadde gode karakterer på skolen men slet mer sosialt. Tror nok likevel få merker noe på meg når de snakker med meg.
3. Jeg har truffet alle mine kjærester (tidligere og den nåværende og forhåpentligvis blivende) og mine fleste tidligere flammer først via internett. Det er et genialt medium for hørselshemmede.
4. Jeg har to barn født med 16 mnders mellomrom. De er snart 2 og nettopp fyllt 3 år nå.
5. Jeg anbefaler en litt større aldersforskjell mellom ungene...
6. Vi har likevel lyst på et tredje barn, om noen år. Men det blir ikke ennå, for først er det noe annet vi skal gjøre...
7. Min mann og jeg har kjøpt tomt i dag! Så nå blir det husbygging for alle penga (og enda noen flere, mistenker jeg) i de nærmeste årene.

Nå har jo veldig mange allerede fått minst en bloggepris allerede, men jeg vil uansett liste opp 7 bokblogger jeg liker godt! Og i tillegg er det mange flere altså. Jeg kikker innom det aller meste på bloggrollen min til høyre her.

knirk
bokmerker
Bokstavelig talt
Verden sett fra Sofienberg
Bookhouse girls
Dipsolitteraten
thauke

Nesten geometrisk poesi, dette.

Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg

"Ikke forlat meg" begynner med at Aksel har blitt forlatt av ditt livs store kjærlighet Amalie. Han (eller "du" - boka har et nokså sjeldent og lite brukt "du-perspektiv") er bare 21, og dette føles som verdens undergang. Noe lignende dette har vel de fleste av opplevd, og i begynnelsen virker det som en vanlig tragisk kjærlighetshistorie gone wrong. Så hopper historien bakover og til tiden da Aksel aner at noe er galt, og til tiden før det, når Aksel oppdager at han blir voldsomt sjalu. Dette ødelegger en hel del for han, han klarer rett og slett ikke nyte henne når han bare tenker på hvem andre som har gjort det, eller kan ha gjort det. Historien hopper så videre bakover og søker på en måte å forklare bakgrunnen for forrige kapittel. Jeg er egentlig veldig glad i litt snurrige komposisjoner, når de fungerer da, og det gjør det her. Vi får historien bakover i Aksels ungdomstid, frem (eller bakover, blir det vel) til Aksel ser Amalie for første gang. Og det er ikke alt som er like vanlig her altså, tror jeg i allefall. Jeg sitter litt og lurer på "jammen ok, blir man sånn av å oppleve dette?" Hm jo kanskje, men jeg synes også at jeg mangler litt av hele forståelsen ved en gjennomlesing av boka. Kanskje skjønner jeg enda bedre hvorfor om jeg leser den en gang til. Eller kanskje bare er litt mystisk dette. Jeg liker at ikke alt er helt åpent for dagen og at jeg må tenke litt selv innimellom.

Selv om boka av og til kan være ganske rå er den nydelig skrevet med mange gode språklige bilder. Det er nesten poetisk noen steder. Nå ser jeg at Sæterbakken har gitt ut mange diktsamlinger også.

"Ikke forlat meg" er den første boka jeg har lest av Stig Sæterbakken. Det var et veldig positivt bekjentskap, og nå er herved Sæterbakken på lista over forfattere som jeg følger med og leser tidligere/eventuelle nye bøker av.

Richard Yates: Revolutionary road

Jeg sitter her med en relativt medtatt pocketutgave av Revolutionary Road. Den har hatt fast bopel på badet i flere uker, og ligget både på gulvet og på benken mens store og små har badet, dusjet og sølt om seg med vann og virkelig vært med på livet i en småbarnsfamilie. Men siden denne boka handler om nettopp livet i et ekteskap satser jeg på at den trivdes med det.

Revolutionary Road handler om Frank og April, som er gift og har to barn. Veien de bor i heter Revolutionary Road, derav navnet. Uten at det skjer noe spesielt revolusjonært der da, egentlig skjer det fint lite der. Og det er det som er problemet. Frank og April sliter med ekteskapet sitt. De finner hverandre liksom ikke helt lenger, og blir gående i et fiendtlig og apatisk mønster der ingen av dem føler at de lenger har et meningsfullt liv sammen. For å endre på dette planlegger April at familien skal bryte opp fra venner, skole og jobber i USA og flytte til Paris for å begynne på nytt der. Uten å røpe for mye kan en vel si at det går ikke helt som planlagt.

Boka er god, og språket virker ikke egentlig så gammeldags som en kanskje kan tro når man vet at den er skrevet på 50-tallet. Temaet er også stadig relevant. Parforhold og kommunikasjon er fortsatt ikke lett. April elsker Frank bare når han er snill mot henne, og Frank klarer ikke å være ærlig med henne og si at han egentlig ikke vil reise til Paris. Hva skulle de gjort med ekteskapet sitt istedet da? Det gir ikke denne boka noe tydelig svar på. Men den er god på å vise hvor vanskelig det kan være. Hvis en er desillusjonert på vegne av kjærligheten og ekteskapet så hjelper det vel ikke akkurat å lese denne boka, når jeg tenker jeg meg om.

Revolutionary Road ble også filmet for ikke lenge siden, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene. Den fikk gode kritikker, og jeg håper å få se den snart!

Knausing om Knausgård

Må bare tipse om dette interessante blogginnlegget om Knausgård skrevet av idaho. Hun studerte sammen med Knausgård, og skriver om hvordan hun opplevde han og miljøet rundt han. Jeg tror faktisk jeg kjenner igjen disse studentguttene også fra psykologistudiene, men jeg tror det var enda mer tydelig på HF og SV-fakultene? Idaho har fått mange interessante kommentarer også, blant annet en veldig festlig tysk en, som også er lagt ut på kommentatorens egen blogg. Wir sind alle verknausst, indeed.

Siden min mann og jeg er hektet på The Wire for tida har jeg ikke fått lest så mye de første dagene av 2010, men det kommer snart en omtale av årets første leste bok: The revolutionary road av Richard Yates.