Elizabeth Gilbert: Spis elsk lev

Egentlig hadde ikke jeg tenkt at jeg skulle lese denne boka. Jeg har hatt et inntrykk av den som litt shallow chick lit som later som om den er veldig dyp, og som samtidig skulle være skrevet på en veldig spennende måte. Jeg har derfor vært meget skeptisk, men plukket den med meg en gang jeg var på reise og trodde jeg kom til å gå tom for bøker. Det gjorde jeg imidlertid ikke, så boka har blitt med hjem og stått i bokhylla en stund.

Spis elsk lev er en sann historie om en amerikansk journalist/forfatter som en dag fant seg selv i en liv som overhodet ikke var slik hun ønsket. Hun hadde vært gift med en mann i noen år, og folk begynte å mase om det ikke skulle bli barn snart. Hun ønsket seg ikke barn, og egentlig ønsket hun seg ikke mannen hun hadde heller. Etter en opprivende skilsmisse og et drama-preget kjæresteforhold etterpå bestemmer hun seg for å be forleggeren sin til penger til ett år så hun kan reise og skrive bok. Hun planlegger noen måneder i Italia, noen måneder i India og noen måneder i Indonesia. Boka handler videre om hva som skjer på disse stedene og hva hun lærer gjennom å snu opp ned på livet sitt flere ganger i løpet av et år.

Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte denne boka. Jeg hadde plassert denne i en slags "jente-versjon av da vinci koden". Men den passer ikke helt der. Den er ikke noen sånn topp 5 bok for meg heller, til det blir det litt for enkelt, unyansert og klisjefyllt. Men gitt at man er i det rette humøret er den faktisk heller ikke så dum. Jeg liker at man får følge henne gjennom noen viktige endringer i livet, og får følge hennes tanker og følelser gjennom dette. Hun forsøker å finne ut av hva som er det gode liv for henne, og det er interessant å følge med på. Jeg skulle gjerne tatt et år fri fra mitt liv også og gjort noe lignende. Bare si fra om noen vil betale meg for å ta et friår og gjerne ta seg av familien min også?

Roy Jacobsen: Vidunderbarn

Dagbladet har satset på litteratur i det siste, og søkte for en tid tilbake 3000 nye bokanmeldere. Jeg syns spørsmålet om vi egentlig trenger det fra bokmerker er betimelig, men sleip som jeg er kopierte jeg en av mine anmeldelser her fra bloggen inn på systemet deres, og tjente meg en bok. Det ble denne.

Vidunderbarn handler om Finn, som bor i en leilighet i Oslo sammen med moren sin. En dag får han plutselig en halvsøster og boka handler om en sommer i Finns liv, der han prøver å finne ut av hva som har skjedd og hva som skal skje med den lille familien sin. Det er en barndomsskildring og det er en snedig liten historie bak og en del av boka foregår på Håøya, en øy i Oslofjorden, hvor jeg også var av og til i min barndom.

Mye har allerede vært sagt om denne boka, den ble jo kritikerrost og bejublet da den kom ut. Solgt masse har den også. Jeg likte boka godt, men det er nok også en bok jeg fort kommer til å glemme. Ikke så mye nytt og spennende, egentlig. En helt ok skildring av 60tallsbarndom, men det er liksom det. I allefall for min del. 

Martin Seligman: What you can change...and what you can't

Dette er en bok jeg har lest mest i forbindelse med jobb. Et av mine temaer på i doktorgradsprosjektet handler om selvfølelse (self-esteem), og da kommer grunnleggeren av positiv psykologi opp som en guru som er kritisk til hele selvfølelsesbegrepet. Han mener at selvfølelse er et epifenomen, altså noe kunstig noe som ikke har verdi i seg selv, men som kun refererer til at det er en sammenheng mellom gode ting i livet og det å ha positive tanker om seg selv og sin egen verdi. Han mener at det ikke handler om at det ene fører til det andre, men at det bare virker sånn siden de som regel kommer sammen. Dette er en pågående diskusjon mellom forskere og psykologer og jeg har enda ikke helt bestemt meg hva jeg skal konkludere med (jeg begynner kanskje å ende opp på noe, men dette er ikke tid eller sted for å legge ut om det). I allefall, i denne boka skriver Seligman litt om sitt syn på self-esteem, og derfor har jeg lest/skummet meg gjennom den.

Dette er en selvhjelpsbok skrevet for ikke-akademikere som tar utgangspunkt i det kjente sitatet: "God, grant me serenity to accept the things I cannot change, courage to change the things I can, and wisdom to know the difference" (ofte knyttet opp til AA, uten at det trenger å begrenses til alkoholikere). Det er et veldig godt sitat synes jeg, og det fungerer bra i denne boka. Seligman går videre gjennom ulike typer psykologiske og helsemessige problemer; angst, panikkangst, fobier, tvangshandlinger, depresjon, sinne, posttraumatisk stress syndrom, problemer relatert til kjønn og sex, slanking, alkohol, og traumatiske hendelser i barndommen. Han skriver også noe om selvhjelpsindustriens historie, der vi en gang gikk fra å mene at alt er forutbestemt, vi kan ikke endre noe og hvis noe endrer seg så er det noe som skjer med oss fra Guds hånd - til nå å tro at vi kan endre alt, bare vi vil det nok. Slik er det nok ikke. Noen ting er faktisk ikke så lett å endre på, og det er jo litt dumt å bruke masse energi på å prøve å endre ting som ikke går an å endre.

Seligman går gjennom de ulike problemene og konkluderer med i hvilken grad disse kan endres, basert på forskning og evidens. Boka er ikke helt ny, trykt opp i 2007 men egentlig fra 1993, så jeg er sikker på at det har kommet mye relevant forskning etterpå. Mye av det han skriver, blant annet det at panikkangst og fobier er nokså enkelt å kurere om man er motivert til det, var jeg kjent med fra før, men han kommer også med noen påstander som var nye for meg. Feks sier han at det er veldig lite som tyder på at hvordan dine foreldre behandlet deg da du var liten påvirker deg når du er voksen. Du har kanskje noe til felles med dine foreldre, men dette kan like gjerne være fordi du har felles gener med dem. Han sier at det er en myte at vi kan kontrollere og påvirke barn så veldig mye. Incest er en grusom ting, men Seligman mener at forskning tyder på at barn som har opplevd det ikke har det verre som voksne enn andre voksne. En annnen påstand han kommer med er at det nytter ikke å slanke seg. Alle slankekurer har god effekt i starten, men etterhvert faller de fleste ut av det og tilbake til gamle vaner og man ender opp med jojoslanking, som nok er verre enn den overvekten man hadde i utgangspunktet. Endring av alkoholisme er han også skeptisk til, dessverre. I tillegg tror han ikke på endring av legning og transseksualisme, men akkurat det er vel ikke spesielt oppsiktsvekkende i våre dager.

Jeg vet ikke helt, han har gått gjennom mye forskning og har også en fyldig referanselister der han kommenterer mange av studiene (dette var gøy å lese synes jeg, men det er nok for spesielt interesserte å lese referanselista nøyere enn selve teksten). Han virker overbevisende, men jeg er ikke sikker på om han har gått gjennom det som finnes av forskning på en balansert måte (jeg tror det, men er ikke sikker), og så er det i tillegg dette med at det begynner å bli gammelt og at det ikke er oppdatert.

Men artig vinkling der en anerkjent psykolog og forsker er tydelig på hva han mener, basert på forskning, har potensiale for endring Han skriver også noe om hva man skal gjøre for å potensielt endre de tingene som skal endres på, men der synes jeg han er svakere enn der han skriver om hva som kan/ikke kan endres på.

Jesper Juul og Monica Øien: Rom for familien

Som den småbarnsmoren av en psykolog jeg er er jeg selvsagt interessert i hvordan man kan skape rom for familien. Jesper Juul har jeg et interessert, men noe avmålt, forhold til fra før. Har vel lest en del av Det kompetente barnet hans, uten at jeg dermed vil skrive under på alt han skriver.

"Rom for familien" bruker husets rom som ramme for hva som skjer gjennom familiens utvikling. Feks begynner det med soverommet, der temaet er parforholdet, så kommer babyrommet, barnerommet, tenåringsrommet, badet, kjøkkenet og stua. I hvert kapittel handler det om utfordringer som kan knyttes til hvert rom (hvis man legger godviljen til). Nå kom jeg på at de burde også hatt med vaskerommet (hvordan skal man få renske opp i ting?) og boden (hvilke ting skal man legg vekk?) og hva med garasje og bibliotek?

I denne boka har Monica Øien har hatt samtaler med Jesper Juul og deretter prøvd å skrive noen innledninger til hvert tema de har snakket om og så puttet innimellom, sammen med en del bilder av lykkelige familier i hverdagssituasjoner. Ja, nå lurte jeg på om jeg skulle slette "prøvd å", men det er slik jeg opplever det - det fungerer ikke så veldig godt og innledningene og tekstene mellom samtalebitene passer ikke alltid 100%. Og litt sleivete og upresise blir de også. Liker ikke så veldig godt den rollen Monica Øien har i teksten, hun er synlig fordi hun er den som stiller spørsmålene og skriver tekstbiter innimellom, men hun reflekterer liksom ikke så mye over det, hun er mest snusfornuftig og er selvsagt enig i alt Juul sier. Det blir litt tamt og ustrukturert synes jeg da, jeg føler de lever i en lykkeverden litt ute av kontakt med den faktisk hverdagen vi lever i. Bildene er med på å understreke dette. Det er fine bilder (tatt av Marcel Lelienhof), for all del, men det er liksom akkurat litt for perfekt alt sammen.

Men mye av det Jesper Juul sier synes jeg er fornuftig, og kan kanskje være konkrete tips i hverdagen. Men det er på en måte basert på hans ideologi, og ikke nødvendigvis på oppdatert forskning. Så der noe er i tråd med forskningen, er andre ting hans mening, og jeg syns han er noe uklar på hva som er hva. Det er lett å ta guruers meninger for ren fakta, og jeg syns derfor det er viktig at guruer er tydelige når de snakker ut fra hva det er rimelig enighet om i forsknings- og behandlingsmiljøer, og hva som er deres private meninger. Selvsagt skal de få ha private meninger, og noen av dem er kanskje bedre funderte enn mange utenfor fagfeltets meninger, men det er tross alt ikke umulig å ta feil selv om man er guru.

Ja, denne boka tror jeg vil si at var en blandet fornøyelse.

Mirjam Kristensen: Et rikt liv

Mirjam Kristensens "Et rikt liv" var en av bøkene som var med helt til slutt i P2 lytternes romankåring fra ifjor, og siden den gangen har jeg hatt lyst til å lese den. Men siden jeg har mine økonomiske øyeblikk (ikke når det gjelder Knausgård selvsagt, men av og til ellers!) så har jeg ventet på paperbackversjonen helt til nå.

Et rikt liv er en litt merkelig og annerledes bok. Den begynner med at Dahlia etter mange år som leietaker i huset til det eldre jødiske ekteparet Isak og Nanna, begynner å bli kjent med Isak. Så viser det seg etterhvert at en ung jente har blitt påkjørt i gata de bor i, og at sjåføren har stukket av. I begynnelsen av boka blir det beskrevet som at Isak forteller Nanna at han har gjort dette. Eller i allefall er det lett å tolke det som at det er det som skjer. Etter som boka skrider frem viser det seg at det kanskje ikke er det som har skjedd likevel, eller i allefall endres oppfatningen til Dahlia om hva som har skjedd seg underveis. Det er litt mystisk og det er flere hendelser som plutselig blir beskrevet på en helt annen måte mot slutten av boka.

Det er interessant og det er litterært og spennende. Det ligger mye mellom linjene her. Jeg syns kanskje det ble litt rart også, og synes kanskje Kristensen kunne gitt litt mer, men da ville jo poenget i boka også bli borte. Jeg er litt usikker på hvor realistisk det er, at ting kan endre seg sånn. En kan selvsagt tenke seg at det er noe psykiatri iblandet her. Mjo, det går jo, men tja... jeg er ikke sånn 100% overbevist og frelst på denne boka, selv om den er interessant nok. Jeg tror hovedpersonen ble litt for fjern for meg. Det ble litt for mye mystikk til at hovedpersonen står ordentlig og tydelig frem for meg.

Karl Ove Knausgård: Min kamp 5

Det er blitt en stund siden jeg leste Min kamp 5 (leste den selvsagt med en gang den kom ut). Men jeg har selvsagt ikke glemt den for det! Min kamp 5 handler om Knausgårds tid i Bergen, studietiden som begynte med et relativt mislykket år på skrivekunstakademiet før han studerte litteraturvitenskap og jobbet i studentradio og i psykiatrien og litt forskjellig. Han har noen kjærester, et samboerforhold og gifter og skiller seg. På overflateplanet er det omtrent det som skjer. På det indre planet følger vi hans tanker og følelser underveis (i allefall slik Knausgård husker/konstruerer det i ettertid), på samme måte som vi har gjort i tidligere bøker.

Min gamle veileder på hovedoppgaven skrev sammen med en kollega en kronikk i BT for et par måneder siden, der de argumenterte for at grunnen til at vi lar oss engasjere av Knausgårds bøker er at han klarer å skrive på en emosjonell måte og det er det som gjør at vi kan relatere oss til teksten hans. Vi skjønner alle hva han mener når han for eksempel skriver at gråten kommer og så skriver. "Åååå. Åååå." Det ser jo litt teit ut, men følelsen av å gråte er likevel godt formidlet synes jeg. Og sånne ting er jo ikke lette å skrive om heller, vi har ikke så gode ord for akkurat disse tingene. Men Knausgård får det til. Og derfor kan mange av oss si at vi har følt det noe samme i perioder av livet, om enn ikke i akkurat de samme situasjonene som Knausgård.

Og så var det jo ekstra gøy å lese Knausgårds beskrivelser av Bergen da. Jeg er også innflytter og har bodd her i snart 11 år nå, og kjenner igjen alle steder og miljøer han skriver om. Jeg har også studert her, men siden jeg er noen år yngre enn Knausgård har ting endret seg en del siden hans tid. Men gøy å lese om hvordan han opplevde at det var for noen år siden. I forhold til de andre bøkene i denne serien synes jeg denne var minst like spennende, både på grunn av aldersperioden (ung voksen) og bergensmotivet. Og han skriver jo like godt som før.

Nå blir det spennende å se hva som skjer i siste boka, om han der skal dra dette sammen og ta inn reaksjoner på serien. Ser for meg at det siste bindet kan bli mer essayistisk enn disse siste tre bøkene har vært hvertfall. De har jo alle vært nokså kronologiske og tatt for seg henholdsvis barndom, ungdom og ung voksen alder. Og så blir det spennende å se hva som skjer videre med forfatterskapet hans. Hva skal han skrive om nå som vi alle tilsynelatende kjenner han til bunns?

Lena Kristin Hole: Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har.

Lena Kristin Hole er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi med fordypning i familiepsykologi. Hennes bok "Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har." handler om hva som skjer når man etter en lykkelig start på et kjærlighetsforhold kan oppleve å delvis miste tilliten til hverandre og lukke seg for hverandre. Boka er tenkt å gi nye ideer på hvordan man kan bevare tilliten og holde båndet mellom seg åpent også i vanskeligere tider.

Det er noen uker siden jeg leste denne nå, men jeg husker at jeg syntes det virket fornuftig. Det er fokus på matnyttige tips som kan funke i hverdagen. Alt er nok ikke like godt forskningsmessig fundert, men det kan uansett være vanskelig å gjennomføre eksperimenter og strenge forskningsstudier på slike ting som terapi. Jeg tror uansett at vi ikke alltid skal vente på at forskningen har gitt Svaret på hvordan man skal oppnå en ting, men at vi, mens vi venter på mer forskning, skal gjøre det beste ut av de teoriene og den forskningen man tross alt har allerede.

Så langt jeg kan se er dette mye basert på emosjonsbasert parterapi (a la Susan Johnson), uten å være helt strengt låst til dette perspektivet. Det handler altså mye om hvordan en kan oppnå og reparere tilknytningen man har til hverandre. Hvordan man kan se forbi alle de hverdagslige kranglene om oppvask og hverdagslogistikk og unngå å anklage hverandre, men heller klare å ta vare på hverandre og å ha det gøy sammen.

Jeg likte boka og tror dette er nyttig og relevant for mange. Og jeg tror man må lese den flere ganger , gjerne sammen med sin partner, for å virkelig klare å nyttegjøre seg det.

Reif Larsen: T. S. Spivets utvalgte verker

Reif Larsen sin debutbok T. S. Spivets utvalgte verker handler om den lille spesielle gutten T. S. Spivet på tolv år med uvanlige talenter innenfor kartografi og illustrering av blant annet biologiske detaljer. Han er en forskerspire som i begynnelsen av boka får vite at han har vunnet en pris for arbeidene sine, og fordi han ikke har noe nært forhold til verken faren eller moren reiser han alene gjennom USA med tog for å motta den. På veien leser han i det han trodde var en av morens notatbøker fra hennes forskning på biller, men som viser seg å være hennes beskrivelser av familiehistorien deres. På veien får vi også vite mer om hva som egentlig skjedde med den avdøde broren til T. S. Spivet.

Dette er en veldig annerledes bok. Den er større og tyngre enn andre skjønnlitterære bøker, og den gir et mer ekslusivt inntrykk enn de fleste andre bøker som domineres av tekst. På alle sidene er det en vanlig tekst med dobbel linjeavstand, og en masse noter med litt mindre tekst og finurlige detaljerte tegninger av alt fra kart over det området bokens handling foregår i til diagram over unihemisfærisk ikke-REM søvn hos tumlere eller ormehull-sammensnurping i Iowa. Det er en original bok, og det med å kombinere illustrasjoner og teksten i notene med hovedteksten syns jeg fungerer bra. Dog syns jeg kanskje at det ble litt mye innimellom, og at en del av notene er et par hakk for irrelevante. Men stort sett er det viktige ting som står i notene, gjerne ting med mer emosjonelt innhold enn den mer handlingsbeskrivende hovedteksten. Jeg syns nok plotet her er svakere enn gjenomføringen. Men jeg likte den godt altså, og jeg kommer til å følge med på forfatteren videre også.

Anne B. Ragde: Nattønsket

Da denne boka kom ut tenkte jeg at tja, jeg synes faktisk Anne B. Ragdes bøker er god underholdning men jeg er ikke villig til å betale 370 kroner for kanskje 3 timers underholdning. Jeg venter til den kommer i pocket og ser om jeg fortsatt vil lese den da. Og det har ikke vært spesielt vanskelig å vente. Nå har den kommet i pocket og da tok jeg den med meg fra bokhandelen da jeg var ute etter Knausgård nr 5 den dagen den skulle komme ut (den var forsinket pga transportstreik, men jeg har fått tak i den nå altså!).

Det var vel et greit valg tenker jeg. Nattønsket handler om en ensom dame på nesten 40 som i mangel av ekte relasjoner, både til menn og andre rundt seg, fyller sine behov for sosial kontakt med sex. Hun har en rekke med one night stands, noen faste å ha telefonsex med og noen korte kjæresteforhold, som hun alltid sørger for å komme ut av ved å slå opp med dem før de slår opp med henne. Ellers er hun en effektiv og proff musikkjournalist og påstår at hun er lykkelig singel og skjønner ikke hvorfor alle andre stresser med forhold og alt det negative som følger med det. Helt til hun møter en helt spesiell mann som ser gjennom henne...ja dere kan tenke dere hva som skjer da.

Det blir underholdende, morsomt og lett å lese, og sidene flyr unna uten at noe egentlig fester seg. Jeg har litt det samme forholdet til (god) krim som jeg har til Anne B. Ragde. Det er fint der og da, men gir lite av varig verdi. Egentlig er hele greia litt usannsynlig også, og jeg syns ikke hovedpersonen er så troverdig. Hvorfor ble hun sånn liksom? Og hvordan kan hun liksom endre seg så fort som det virker som at hun gjør i denne boka? Nei jeg tror ikke egentlig på det. Hele boka er i grunnen en deilig drøm da, den draumen om at noko vidunderleg skal skje, eller noe i den duren. At noen skal komme og ta deg ut av livet ditt som du ikke får til, og så gjøre det perfekt.

Nei, jeg tror ikke på det.

Susan Abulhawa: Morgen i Jenin

Denne boka har jeg fått gratis av Aschehoug.

Morgen i Jenin handler om en palestinsk familie som blir jaget fra sitt hjemsted av israelere og som etterhvert spres for alle vinder, alt mulig vondt skjer med dem, et barn blir stjålet, søsken og foreldre dør, blir psykisk syke, blir banket opp, skutt og det er liksom ikke ende på det. Jeg leste boka med øynene halvveis lukket igjen i frykt for hva slags grusomheter som skulle dukke opp på neste side.

Forfatteren er selv palestiner, hennes familie ble fordrevet og splittet og etter en tid bosetter hun seg i USA. Akkurat som hovedpersonen i boka. Boka kom i stand etter at forfatteren hadde skrevet en novelle om noe av dette, og en forlegger leste den, likte den og ba henne skrive historien om Palestina fra deres side. Det er litt som at boka er skrevet for å vise hvordan konflikten mellom israelere og palestinere påvirker enkeltmennesker som deg og meg. Krig er fælt, men det blir noe påklistret over denne boka, det blir liksom mest underholdning ut av noe som er seriøst. Men man må nok ut gjennom slike skjønnlitterære kanaler også om folk skal forstå... Men ja, det blir noe litt kalkulerende ut av det.

Den markedsføres som at "om du likte Drageløperen og Tusen strålende soler liker du denne også". Og det stemmer nok. Den minner en god del om disse. Og på en måte gjør det meg skeptisk. Det er hovedpersoner du skal bli glad i, som viser både dårlige men mest gode sider, det skjer bare dritt med dem og du skal synes synd på de og..det politiske er helt sikkert overforenklet skjevt fremstilt og...ja, det er sleipt.

Men jeg gikk på. Og likte boken likevel.

Margaret Skjelbred: Mors bok. Sort er hun, dog yndig.

Jeg fortsetter i det selvbiografiske sporet med denne boka. Margaret Skjelbred har skrevet en bok om hvordan hun vokste opp med strenge haugianerforeldre i Vestfold. Etter at begge foreldrene døde fant hun noen skrivehefter som moren hadde skrevet en roman i. Moren var strengt kristen, alt verdslig var forbudt, og de hadde kun bibler og postiller. Likevel drev hun altså og skrev på en roman selv. Boka handlet om en ung kvinne som blir "frelst" eller som "kommer igjennom" som de kaller det - og lignet nok mye på moren selv. Skjelbred bruker denne boka som utgangspunkt og etter noen avsnitt fra morens bok får vi høre Skjelbreds egne tanker, hennes minner om hvordan moren var og hva moren kan ha ment med dette, og hennes egne reaksjoner på at moren var sånn - både den gangen da hun var liten og nå som hun er voksen.

Jeg likte boka godt! Ble kanskje litt gjentakende etterhvert og noen historier ligner jo på hverandre. Kanskje jeg ville likt å lese mer om hvordan hennes barndom har påvirket henne gjennom livet, ikke bare om hvordan hun husker opplevelsene der og da. Hun skriver jo at hun har lest Bibelen igjen som voksen og blitt veldig glad - fordi hun kjenner at hun tror ikke på det - og at hun nå faktisk slipper å prøve å tro på det. Jeg tipper det å skrive denne boka har vært god terapi for Skjelbred, og jeg synes også det er lesverdig for andre.

I tillegg er det jo fortsatt et aktuelt tema - hvordan foreldres strenge religiøsitet kan begrense barn som ikke har valgt dette selv.

Per Olov Enquist: Et annet liv

Selv om det blir lite blogging for tida har jeg ikke hatt pause i lesingen. En av bøkene jeg har lest siden sist er Per Olov Enquists Et annet liv. Fra før har jeg intet forhold til denne mannen, men har hørt mye bra om denne selvbiografien. Litt merkelig å begynne med denne boka før jeg har lest noen av de andre han har skrevet. Jeg er nok på Knausgård-bølgen og leser mye selvbiografisk for tida, synes det er enda mer interessant å lese om ekte liv enn oppdiktede.

Enquists begynner med barndommen og går omtrent kronologisk til verks gjennom livet. Han vokste opp på et lite sted i Nord-Sverige, han studerte, han var politisk aktiv, han skrev bøker, han skrev teater og jobbet som regissør og han ble alkoholiker, og han ble tørr igjen. Boka er veldig god, men jeg må innrømme at jeg kjedet meg litt når han skrev om politikk. Svensk politikk fra etterkrigstiden interesserer meg lite. Bortsett fra at de begge skriver godt og er til tider nokså nådeløse mot seg selv, så er Enquists bok veldig forskjellig fra Knausgårds. De to er opptatt av helt forskjellige ting, og derfor skriver de om helt andre ting fra livet sitt. Der Knausgård skriver om sine tanker og følelser i forhold til seg selv og andre folk skriver Enquist om hvordan han engasjerer seg i arbeid og samfunn. Tror ikke Knausgård er spesielt opptatt av samfunnet jeg. Og det er lite her om ekteskap, skilsmisse og barn. I motsetning til Knausgård er Enquist lojal og skriver lite som kan kaste negativt lys på andre. Uansett, alt er ikke politikk i Enquists bok heller, og jeg likte boka - men tror jeg ville fått enda mer ut av den om jeg hadde lest (og fortrinnsvis likt) noen av de andre bøkene hans.