tirsdag 3. august 2010

Jesper Juul og Monica Øien: Rom for familien

Som den småbarnsmoren av en psykolog jeg er er jeg selvsagt interessert i hvordan man kan skape rom for familien. Jesper Juul har jeg et interessert, men noe avmålt, forhold til fra før. Har vel lest en del av Det kompetente barnet hans, uten at jeg dermed vil skrive under på alt han skriver.

"Rom for familien" bruker husets rom som ramme for hva som skjer gjennom familiens utvikling. Feks begynner det med soverommet, der temaet er parforholdet, så kommer babyrommet, barnerommet, tenåringsrommet, badet, kjøkkenet og stua. I hvert kapittel handler det om utfordringer som kan knyttes til hvert rom (hvis man legger godviljen til). Nå kom jeg på at de burde også hatt med vaskerommet (hvordan skal man få renske opp i ting?) og boden (hvilke ting skal man legg vekk?) og hva med garasje og bibliotek?

I denne boka har Monica Øien har hatt samtaler med Jesper Juul og deretter prøvd å skrive noen innledninger til hvert tema de har snakket om og så puttet innimellom, sammen med en del bilder av lykkelige familier i hverdagssituasjoner. Ja, nå lurte jeg på om jeg skulle slette "prøvd å", men det er slik jeg opplever det - det fungerer ikke så veldig godt og innledningene og tekstene mellom samtalebitene passer ikke alltid 100%. Og litt sleivete og upresise blir de også. Liker ikke så veldig godt den rollen Monica Øien har i teksten, hun er synlig fordi hun er den som stiller spørsmålene og skriver tekstbiter innimellom, men hun reflekterer liksom ikke så mye over det, hun er mest snusfornuftig og er selvsagt enig i alt Juul sier. Det blir litt tamt og ustrukturert synes jeg da, jeg føler de lever i en lykkeverden litt ute av kontakt med den faktisk hverdagen vi lever i. Bildene er med på å understreke dette. Det er fine bilder (tatt av Marcel Lelienhof), for all del, men det er liksom akkurat litt for perfekt alt sammen.

Men mye av det Jesper Juul sier synes jeg er fornuftig, og kan kanskje være konkrete tips i hverdagen. Men det er på en måte basert på hans ideologi, og ikke nødvendigvis på oppdatert forskning. Så der noe er i tråd med forskningen, er andre ting hans mening, og jeg syns han er noe uklar på hva som er hva. Det er lett å ta guruers meninger for ren fakta, og jeg syns derfor det er viktig at guruer er tydelige når de snakker ut fra hva det er rimelig enighet om i forsknings- og behandlingsmiljøer, og hva som er deres private meninger. Selvsagt skal de få ha private meninger, og noen av dem er kanskje bedre funderte enn mange utenfor fagfeltets meninger, men det er tross alt ikke umulig å ta feil selv om man er guru.

Ja, denne boka tror jeg vil si at var en blandet fornøyelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar