torsdag 15. juli 2010

Karl Ove Knausgård: Min kamp 5

Det er blitt en stund siden jeg leste Min kamp 5 (leste den selvsagt med en gang den kom ut). Men jeg har selvsagt ikke glemt den for det! Min kamp 5 handler om Knausgårds tid i Bergen, studietiden som begynte med et relativt mislykket år på skrivekunstakademiet før han studerte litteraturvitenskap og jobbet i studentradio og i psykiatrien og litt forskjellig. Han har noen kjærester, et samboerforhold og gifter og skiller seg. På overflateplanet er det omtrent det som skjer. På det indre planet følger vi hans tanker og følelser underveis (i allefall slik Knausgård husker/konstruerer det i ettertid), på samme måte som vi har gjort i tidligere bøker.

Min gamle veileder på hovedoppgaven skrev sammen med en kollega en kronikk i BT for et par måneder siden, der de argumenterte for at grunnen til at vi lar oss engasjere av Knausgårds bøker er at han klarer å skrive på en emosjonell måte og det er det som gjør at vi kan relatere oss til teksten hans. Vi skjønner alle hva han mener når han for eksempel skriver at gråten kommer og så skriver. "Åååå. Åååå." Det ser jo litt teit ut, men følelsen av å gråte er likevel godt formidlet synes jeg. Og sånne ting er jo ikke lette å skrive om heller, vi har ikke så gode ord for akkurat disse tingene. Men Knausgård får det til. Og derfor kan mange av oss si at vi har følt det noe samme i perioder av livet, om enn ikke i akkurat de samme situasjonene som Knausgård.

Og så var det jo ekstra gøy å lese Knausgårds beskrivelser av Bergen da. Jeg er også innflytter og har bodd her i snart 11 år nå, og kjenner igjen alle steder og miljøer han skriver om. Jeg har også studert her, men siden jeg er noen år yngre enn Knausgård har ting endret seg en del siden hans tid. Men gøy å lese om hvordan han opplevde at det var for noen år siden. I forhold til de andre bøkene i denne serien synes jeg denne var minst like spennende, både på grunn av aldersperioden (ung voksen) og bergensmotivet. Og han skriver jo like godt som før.

Nå blir det spennende å se hva som skjer i siste boka, om han der skal dra dette sammen og ta inn reaksjoner på serien. Ser for meg at det siste bindet kan bli mer essayistisk enn disse siste tre bøkene har vært hvertfall. De har jo alle vært nokså kronologiske og tatt for seg henholdsvis barndom, ungdom og ung voksen alder. Og så blir det spennende å se hva som skjer videre med forfatterskapet hans. Hva skal han skrive om nå som vi alle tilsynelatende kjenner han til bunns?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar