Simon Stranger: Mnem

Denne boka syntes jeg var utrolig morsom. Det er en bok om en helt spesiell by og historien til dem som startet den. Byen var tenkt til å være en utopisk perfekt by. Det er en god historie og siden boka starter litt med slutten så skal ikke jeg avsløre starten, det er nemlig et spenningsmoment gjennom hele boka. I veien mot å oppnøste hva som har skjedd tar boka en hel rekke store og små digresjoner. Blant annet får vi svar på hva som gjør at det finnes sykdom (et helt troverdig vitenskapelig svar altså) og en beskrive av tulipankrakket i Nederland, det første krakket i vår historie. Interessant. Han eksperimenterer også med form og tester ut både tegneseriebiter, lyriske passasjer og bilder, for å nevne noe. Plutselig kommer det en oppskrift, byggetegninger eller andre utradisjonelle tilskudd i en roman. Eller en totalroman, som forfatteren kaller det. Det gir et litt rotete inntrykk og det er noen ganger det blir litt vel mye rart. Jeg ser ikke hensikten med alle delene, hele tida. Men jeg liker at han tester ut formen og historien og det at jeg vil ha svar på hva som skjedde, gjør at det ikke er vanskelig å lese videre. Boka er altså litt rar og utradisjonell, men god, synes jeg.

Marta Norheim: Røff guide til samtidslitteraturen

Jeg hører på de fleste programmene av Bok i P2 via podcast. De har anmeldelser av nye og gamle bøker, og programlederne kan beskrive bøker på en måte som gjør meg engasjert og gir meg lyst til å lese bøkene de anmelder på en positiv måte. En av favorittanmelderne mine der er Marta Norheim. Hun er veldig engasjert og inspirert og jeg har funnet ut at jeg liker mange av bøkene hun anbefaler.

Derfor tenkte jeg at denne boka kunne være noe for meg. Her går hun gjennom mange nyere forfattere (debutert etter 1990, tror jeg er kriteriet), og beskriver hvordan forfatterne skriver og hva bøkene handler om. Hun går tematisk til verks og ordner forfatterne i ulike grupper avhengig av hvilke temaer de holder seg innenfor. Jeg syns det er et spennende prosjekt og det gir mange gode korte innblikk i bøker jeg tenker at kan gi meg noe. Jeg har jo også lest en god del samtidslitteratur fra før og da er det litt gøy å lese hva hun har skrevet om det for å se om vi er enige (ofte er vi det).

Men dessverre synes jeg å lese en hel bok om utgreiinger av andre bøker blir litt mye i lengden. Vet ikke helt hvordan en slik "kanon" kan gjøres på en mer spennende måte, men det blir til slutt litt kjedelig og jeg må skumme en del for å komme i mål. Men jeg har merket meg boken og når jeg en gang slipper opp for lesestoff (as if! har sikkert over 50 uleste bøker liggende på vent og det blir stadig flere) så skal jeg gå gjennom denne boka igjen!

Olav Gunnar Ballo: Kaja 1988-2008

Dette er boka som SV-politiker Ballo skrev etter at han og familien fikk vite at datteren Kaja på 20 år hadde tatt selvmord ved å hoppe ned fra balkongen fra hybelen sin der hun studerte i Frankrike. Jeg hørte om boka på Bok i P2, der de anbefalte boka og sa at det var en god bok som var interessant også for andre, og ikke bare ren terapi for Ballo. Det er jeg enig i. Boka beskriver hvordan forholdet mellom far og datter utvikler seg gjennom datterens barndom og ungdom. Kaja hadde en periode spiseforstyrrelser, og det satte preg på noen av årene de hadde sammen.

I deres situasjon var noe av det mest vanskelige at de ikke vet hvorfor Kaja tok selvmord. Tilsynelatende hadde hun det bra nå, og det var ingen som hadde mottatt meldinger om noe annet. Spiseforstyrrelsene hadde hun et avklart forhold til, og det virket som om hun trivdes med studiene. Hun hadde også god kontakt med venner og familie. Kaja hadde vært i kontakt med scientologikirken tidligere den dagen hun tok selvmord og jeg husker også det var mye i media om dette. Boka er ikke noen krig mot scientologikirken i seg selv, og det er bra, det ville ikke jeg ha orket å lese. Jeg er også skeptisk til scientologikirken, men det interessante her synes jeg er forholdet mellom far og datter, som jeg synes at han har beskrevet på en veldig fin måte.

Et annet poeng i boka synes jeg også er dette med at på tross av det relativt nære forholdet mellom far og datter, så skjer dette selvmordet. Det er helt klart ikke hans skyld, og det er heller ingen annens skyld. Kanskje hadde scientologikirken en rolle, men jeg kan ikke tro at det å få noen dårlige resultater på en personlighetstest kan vippe enhver av pinnen til så ekstreme grader. Jeg tenker at dette viser at på tross av hvor nære vi mennesker er, så vet vi ikke alt om hverandre. Selv ikke om barna våre. Kanskje spesielt ikke om dem, når det gjelder ungdommer. De kan ha andre liv innvendig enn det vi ser utenfra. Og det er ikke alltid vi kan gjøre noe med det heller. Det er en skremmende tanke.

Hege Susanne Bergan: Jeg sier hele tiden ting som kjærlighet

Jeg var helt på diktbølgen tidligere denne måneden og da leste jeg også Hege Susanne Bergans "Jeg sier hele tiden ting som kjærlighet". Det er forfatterens andre diktsamling. Boka handler om å bli voksen og jeg vil si at boka beskriver utviklingen på ulike måter. Det handler om linjer fra barndommen som tas frem og sees på i forhold til det som skjer nå. Det er interessant synes jeg, men jeg synes formen er litt vanskelig å få fatt på. Dette er nemlig ikke en samling på 80 sider med et dikt på hver side, men en bok som av størrelse ligner på en roman og det er korte og lengre tekster som minner litt om lange dikt som strekker seg over mange sider. For meg blir det dessverre litt for mye babbel innimellom, selv om hun har noen gode formuleringer innimellom å glede seg over. Jeg syns også det er en spennende form egentlig, men jeg får ikke helt fatt på den.

Men det er spennende å lese dikt, og med utgangspunktet i disse to diktsamlingene jeg har lest i det siste så skjønner jeg at jeg godt kan lese mer dikt enn jeg har gjort til nå. For eksempel heter Bergans første diktsamling "Ikke noe av dette står om livet" og det synes jeg er en veldig god tittel med dobbel bunn, og den gjør meg nysgjerrig. Skal sjekke ut den ved anledning!

Cathrine Grøndahl: Jeg satte mitt barn til verden

Som mor til to små på ett og to år er jeg godt inne i denne verdenen av å bli mor, både fysisk og psykisk. Dette er en diktsamling og jeg er egentlig veldig lite inne i dikt og leser dem sjelden selv om jeg i teorien liker å lese det. Ofte synes jeg det blir langt mellom diktene som treffer meg skikkelig, at jeg nesten ikke gidder å begynne på det feltet, liksom. Men i denne boka var det flere som traff meg. Masse å kjenne seg igjen og noen som gir meg nye perspektiver og gode formuleringer på tanker og følelser jeg har gått med selv. Siden akkurat dette er noe av det jeg liker best ved å lese er det klart at jeg likte denne diktsamlingen.

Stephanie Meyer: New moon og Eclipse

Ja det har gått litt tregt med lesingen i det siste. Jeg har vært opptatt med Selve Livet i mellomtiden og har falt litt av lasset når det gjelder lesingen. Men siden sist har jeg lest nr 2 av Stephanie Meyers vampyrbøker, og er nesten ferdig med nummer 3 også. Egentlig er det ikke så mye mer å si om disse bøkene enn det jeg skrev om nummer 1. Men nå er jeg litt lei av dem, så nå tar jeg en pause med noe annet før jeg begynner på den fjerde, som jeg også har liggende. Skal nok lese den også etterhvert. Det er fjortis, det er klisjeaktig, men det er jo urealistisk evig kjærlighet jo! Virrvarr skrev forresten et veldig bra innlegg om dette. Heldigvis (?) for meg så har jeg god kontakt med min indre fjortis i blant. Men akkurat nå er jeg litt mettet og gleder meg litt til å begynne på noe annet.