søndag 27. juni 2010

Lena Kristin Hole: Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har.

Lena Kristin Hole er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi med fordypning i familiepsykologi. Hennes bok "Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har." handler om hva som skjer når man etter en lykkelig start på et kjærlighetsforhold kan oppleve å delvis miste tilliten til hverandre og lukke seg for hverandre. Boka er tenkt å gi nye ideer på hvordan man kan bevare tilliten og holde båndet mellom seg åpent også i vanskeligere tider.

Det er noen uker siden jeg leste denne nå, men jeg husker at jeg syntes det virket fornuftig. Det er fokus på matnyttige tips som kan funke i hverdagen. Alt er nok ikke like godt forskningsmessig fundert, men det kan uansett være vanskelig å gjennomføre eksperimenter og strenge forskningsstudier på slike ting som terapi. Jeg tror uansett at vi ikke alltid skal vente på at forskningen har gitt Svaret på hvordan man skal oppnå en ting, men at vi, mens vi venter på mer forskning, skal gjøre det beste ut av de teoriene og den forskningen man tross alt har allerede.

Så langt jeg kan se er dette mye basert på emosjonsbasert parterapi (a la Susan Johnson), uten å være helt strengt låst til dette perspektivet. Det handler altså mye om hvordan en kan oppnå og reparere tilknytningen man har til hverandre. Hvordan man kan se forbi alle de hverdagslige kranglene om oppvask og hverdagslogistikk og unngå å anklage hverandre, men heller klare å ta vare på hverandre og å ha det gøy sammen.

Jeg likte boka og tror dette er nyttig og relevant for mange. Og jeg tror man må lese den flere ganger , gjerne sammen med sin partner, for å virkelig klare å nyttegjøre seg det.

fredag 25. juni 2010

Reif Larsen: T. S. Spivets utvalgte verker

Reif Larsen sin debutbok T. S. Spivets utvalgte verker handler om den lille spesielle gutten T. S. Spivet på tolv år med uvanlige talenter innenfor kartografi og illustrering av blant annet biologiske detaljer. Han er en forskerspire som i begynnelsen av boka får vite at han har vunnet en pris for arbeidene sine, og fordi han ikke har noe nært forhold til verken faren eller moren reiser han alene gjennom USA med tog for å motta den. På veien leser han i det han trodde var en av morens notatbøker fra hennes forskning på biller, men som viser seg å være hennes beskrivelser av familiehistorien deres. På veien får vi også vite mer om hva som egentlig skjedde med den avdøde broren til T. S. Spivet.

Dette er en veldig annerledes bok. Den er større og tyngre enn andre skjønnlitterære bøker, og den gir et mer ekslusivt inntrykk enn de fleste andre bøker som domineres av tekst. På alle sidene er det en vanlig tekst med dobbel linjeavstand, og en masse noter med litt mindre tekst og finurlige detaljerte tegninger av alt fra kart over det området bokens handling foregår i til diagram over unihemisfærisk ikke-REM søvn hos tumlere eller ormehull-sammensnurping i Iowa. Det er en original bok, og det med å kombinere illustrasjoner og teksten i notene med hovedteksten syns jeg fungerer bra. Dog syns jeg kanskje at det ble litt mye innimellom, og at en del av notene er et par hakk for irrelevante. Men stort sett er det viktige ting som står i notene, gjerne ting med mer emosjonelt innhold enn den mer handlingsbeskrivende hovedteksten. Jeg syns nok plotet her er svakere enn gjenomføringen. Men jeg likte den godt altså, og jeg kommer til å følge med på forfatteren videre også.

torsdag 17. juni 2010

Anne B. Ragde: Nattønsket

Da denne boka kom ut tenkte jeg at tja, jeg synes faktisk Anne B. Ragdes bøker er god underholdning men jeg er ikke villig til å betale 370 kroner for kanskje 3 timers underholdning. Jeg venter til den kommer i pocket og ser om jeg fortsatt vil lese den da. Og det har ikke vært spesielt vanskelig å vente. Nå har den kommet i pocket og da tok jeg den med meg fra bokhandelen da jeg var ute etter Knausgård nr 5 den dagen den skulle komme ut (den var forsinket pga transportstreik, men jeg har fått tak i den nå altså!).

Det var vel et greit valg tenker jeg. Nattønsket handler om en ensom dame på nesten 40 som i mangel av ekte relasjoner, både til menn og andre rundt seg, fyller sine behov for sosial kontakt med sex. Hun har en rekke med one night stands, noen faste å ha telefonsex med og noen korte kjæresteforhold, som hun alltid sørger for å komme ut av ved å slå opp med dem før de slår opp med henne. Ellers er hun en effektiv og proff musikkjournalist og påstår at hun er lykkelig singel og skjønner ikke hvorfor alle andre stresser med forhold og alt det negative som følger med det. Helt til hun møter en helt spesiell mann som ser gjennom henne...ja dere kan tenke dere hva som skjer da.

Det blir underholdende, morsomt og lett å lese, og sidene flyr unna uten at noe egentlig fester seg. Jeg har litt det samme forholdet til (god) krim som jeg har til Anne B. Ragde. Det er fint der og da, men gir lite av varig verdi. Egentlig er hele greia litt usannsynlig også, og jeg syns ikke hovedpersonen er så troverdig. Hvorfor ble hun sånn liksom? Og hvordan kan hun liksom endre seg så fort som det virker som at hun gjør i denne boka? Nei jeg tror ikke egentlig på det. Hele boka er i grunnen en deilig drøm da, den draumen om at noko vidunderleg skal skje, eller noe i den duren. At noen skal komme og ta deg ut av livet ditt som du ikke får til, og så gjøre det perfekt.

Nei, jeg tror ikke på det.

mandag 14. juni 2010

Susan Abulhawa: Morgen i Jenin

Denne boka har jeg fått gratis av Aschehoug.

Morgen i Jenin handler om en palestinsk familie som blir jaget fra sitt hjemsted av israelere og som etterhvert spres for alle vinder, alt mulig vondt skjer med dem, et barn blir stjålet, søsken og foreldre dør, blir psykisk syke, blir banket opp, skutt og det er liksom ikke ende på det. Jeg leste boka med øynene halvveis lukket igjen i frykt for hva slags grusomheter som skulle dukke opp på neste side.

Forfatteren er selv palestiner, hennes familie ble fordrevet og splittet og etter en tid bosetter hun seg i USA. Akkurat som hovedpersonen i boka. Boka kom i stand etter at forfatteren hadde skrevet en novelle om noe av dette, og en forlegger leste den, likte den og ba henne skrive historien om Palestina fra deres side. Det er litt som at boka er skrevet for å vise hvordan konflikten mellom israelere og palestinere påvirker enkeltmennesker som deg og meg. Krig er fælt, men det blir noe påklistret over denne boka, det blir liksom mest underholdning ut av noe som er seriøst. Men man må nok ut gjennom slike skjønnlitterære kanaler også om folk skal forstå... Men ja, det blir noe litt kalkulerende ut av det.

Den markedsføres som at "om du likte Drageløperen og Tusen strålende soler liker du denne også". Og det stemmer nok. Den minner en god del om disse. Og på en måte gjør det meg skeptisk. Det er hovedpersoner du skal bli glad i, som viser både dårlige men mest gode sider, det skjer bare dritt med dem og du skal synes synd på de og..det politiske er helt sikkert overforenklet skjevt fremstilt og...ja, det er sleipt.

Men jeg gikk på. Og likte boken likevel.

mandag 7. juni 2010

Margaret Skjelbred: Mors bok. Sort er hun, dog yndig.

Jeg fortsetter i det selvbiografiske sporet med denne boka. Margaret Skjelbred har skrevet en bok om hvordan hun vokste opp med strenge haugianerforeldre i Vestfold. Etter at begge foreldrene døde fant hun noen skrivehefter som moren hadde skrevet en roman i. Moren var strengt kristen, alt verdslig var forbudt, og de hadde kun bibler og postiller. Likevel drev hun altså og skrev på en roman selv. Boka handlet om en ung kvinne som blir "frelst" eller som "kommer igjennom" som de kaller det - og lignet nok mye på moren selv. Skjelbred bruker denne boka som utgangspunkt og etter noen avsnitt fra morens bok får vi høre Skjelbreds egne tanker, hennes minner om hvordan moren var og hva moren kan ha ment med dette, og hennes egne reaksjoner på at moren var sånn - både den gangen da hun var liten og nå som hun er voksen.

Jeg likte boka godt! Ble kanskje litt gjentakende etterhvert og noen historier ligner jo på hverandre. Kanskje jeg ville likt å lese mer om hvordan hennes barndom har påvirket henne gjennom livet, ikke bare om hvordan hun husker opplevelsene der og da. Hun skriver jo at hun har lest Bibelen igjen som voksen og blitt veldig glad - fordi hun kjenner at hun tror ikke på det - og at hun nå faktisk slipper å prøve å tro på det. Jeg tipper det å skrive denne boka har vært god terapi for Skjelbred, og jeg synes også det er lesverdig for andre.

I tillegg er det jo fortsatt et aktuelt tema - hvordan foreldres strenge religiøsitet kan begrense barn som ikke har valgt dette selv.

søndag 6. juni 2010

Per Olov Enquist: Et annet liv

Selv om det blir lite blogging for tida har jeg ikke hatt pause i lesingen. En av bøkene jeg har lest siden sist er Per Olov Enquists Et annet liv. Fra før har jeg intet forhold til denne mannen, men har hørt mye bra om denne selvbiografien. Litt merkelig å begynne med denne boka før jeg har lest noen av de andre han har skrevet. Jeg er nok på Knausgård-bølgen og leser mye selvbiografisk for tida, synes det er enda mer interessant å lese om ekte liv enn oppdiktede.

Enquists begynner med barndommen og går omtrent kronologisk til verks gjennom livet. Han vokste opp på et lite sted i Nord-Sverige, han studerte, han var politisk aktiv, han skrev bøker, han skrev teater og jobbet som regissør og han ble alkoholiker, og han ble tørr igjen. Boka er veldig god, men jeg må innrømme at jeg kjedet meg litt når han skrev om politikk. Svensk politikk fra etterkrigstiden interesserer meg lite. Bortsett fra at de begge skriver godt og er til tider nokså nådeløse mot seg selv, så er Enquists bok veldig forskjellig fra Knausgårds. De to er opptatt av helt forskjellige ting, og derfor skriver de om helt andre ting fra livet sitt. Der Knausgård skriver om sine tanker og følelser i forhold til seg selv og andre folk skriver Enquist om hvordan han engasjerer seg i arbeid og samfunn. Tror ikke Knausgård er spesielt opptatt av samfunnet jeg. Og det er lite her om ekteskap, skilsmisse og barn. I motsetning til Knausgård er Enquist lojal og skriver lite som kan kaste negativt lys på andre. Uansett, alt er ikke politikk i Enquists bok heller, og jeg likte boka - men tror jeg ville fått enda mer ut av den om jeg hadde lest (og fortrinnsvis likt) noen av de andre bøkene hans.