tirsdag 10. mars 2009

Catharina Jacobsen og Ketil Bjørnstad: Historier om sårbarhet


Denne boka handler om Modum bad, som er en ganske spesiell institisjon innen for psykisk helsevern. De tar i mot pasienter som bor der i 2-3 måneder i strekk, de har intensiv terapi både alene og i gruppe. De er også opptatt av nærhet til naturen og de har en utpreget kristen profil, selv om det ikke virker som om de presser det på folk heller.

I boka har forfatterne snakket med pasienter og ansatte ved Modum bad, og fått deres historier. Det er en samtale med en dame som mistet familien sin i tsunamien (grusomt) og en annen som mistet flere familiemedlemmer gjennom dramatiske selvmord (også fælt). Det er også historier om angst, overgrep og familieproblemer. Og historier om Modum bad selvsagt, hva som var og er tanken bak stedet.

Jeg syns denne boka er veldig spennende. Liker også at det er ekte historier, det er ikke bare tørre beskrivelser, men det er liksom kjøtt på bena og ekte mennesker. I tillegg til å fortelle om hva som har skjedd med disse menneskene og hvordan de taklet dette sier boka også noe om veien ut av det igjen, veien tilbake. Den sier noe om terapi og behandling og hvordan dette oppleves. Veldig interessant!

Modum bad er truet av effektiviseringsregimet som det mases som overalt i samfunnet i dag og faller litt utenfor det vanlige systemet. Jeg synes at slike steder er viktige og håper at vi vet å sette pris på at slikt finnes. Kanskje resten av systemet til og med har litt å lære av denne institusjonen.

fredag 6. mars 2009

Ellen og Heidi Linde: Resten av livet


Jeg dro med meg denne fra mammutsalget, mest fordi den handler om en Helle som nettopp har blitt mor for første gang, og fordi jeg tenkte kanskje det var noe å kjenne seg igjen i og noen som kanskje satte noen fine ord på hvordan det er å bli mamma. Men jeg ble ganske skuffet egentlig. Sånn overfladisk sett var det lett å kjenne seg igjen i barselsgrupper som egentlig bare er skrytegrupper, over praktiske problemer og kreative løsninger på dem. Men den sier ikke noe dypere om det å bli mor utenom at hverdagen forandres. Og da ble det litt for platt for meg altså. Hadde sikkert syntes den var spennende før jeg fikk barn, og jeg vil kanskje anbefale den for gravide førstegangsmødre som trenger noe lett å lese på.

fredag 27. februar 2009

Vikas Swarup: Gutten som hadde svar på alt


Etter planen skal jeg på kino og se Slumdog Millionaire på søndag, og siden jeg hadde boken filmen er basert på liggende tenkte jeg at jeg skulle lese den først. Den handler om en indisk fattiggutt som vinner en milliard rupi gjennom å svare riktig på alle spørsmålene i et spørreprogram a la "Vil du bli millionær". Hvordan kan en fattiggutt vite svarene på alle spørsmålene han får? Han blir arrestert fordi de mener at han har jukset, og han forteller historien sin til advokaten sin. Gjennom disse historiene får vi innblikk i ulike perioder i livet til denne gutten og de menneskene han er sammen med. Hver av historiene er nesten små noveller og spenningshistorier i seg selv, samtidig som de henger sammen med resten av boken. Boka er spennende og en blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje eller hva som har skjedd.

Den norske tittelen på boka er mindre god synes jeg da. Gutten som hadde svar på alt høres ut som om han har svar på mye mer enn spørsmålene i et spørreprogram.

Men ellers likte jeg boka kjempegodt. Det er en bok der man blir glad i hovedpersonen og håper at alt går bra med han. Boka kan absolutt anbefales! Gleder meg til å se filmen også, selv om jeg jo nå frykter at det blir en nedtur da.

torsdag 19. februar 2009

Jon Fosse: Morgon og kveld


Har lenge tenkt at jeg skulle lese noe av Jon Fosse, og i går fikk jeg endelig gjort det. Morgon og kveld er ei tynn lita bok om en liten Johannes som blir født, og en gammel Johannes som dør. Det er strengt tatt ikke mye annet som skjer i denne boka, men det er et ganske spesielt språk som gjør at jeg ikke mister interessen. Det er veldig få punktum, noe som gjør at teksten virker som en slags stream of consciousness, at vi får høre hver eneste tanke til personene. Det er mye gjentakelser og dte er veldig glidende overganger mellom når vi får høre de ulike personenes tanker. Det er interessante tanker om døden og hva som skjer da også, synes jeg. Ganske ulikt det meste annet jeg leser, men jeg kommer til å lese mer av Jon Fosse!

tirsdag 17. februar 2009

P2-lytternes romanpris

Hvert år får noen utvalgte P2lyttere diskutere noen av årets beste romaner (plukket ut av fagredaksjonen i nrk) for åpen mikrofon. I år var følgende romaner nominert:

Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten:
Sara Johnsen: White man
Jørgen Norheim: Adjutanten
Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv
Einar O. Risa: M. Kanne & Søn
Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke

Jeg har fulgt presentasjonene og diskusjonene via podcast av Bok i P2 (her) med stor interesse. Tilslutt var det Nikolaj Frobenius sin "Jeg skal vise dere frykten" som vant prisen for årets beste roman (i følge disse leserne i allefall), med god margin. For ikke lenge siden leste jeg en annen bok av han "Teori og praksis" som jeg likte veldig godt, så nå venter jeg på pocketutgaven av Jeg skal vise dere frykten. Vurderer også å skaffe meg Vente, blinke og M. Kanne & Søn som jeg har hørt mye bra om.

søndag 15. februar 2009

Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder


Denne romanen har flere individuelle fortellinger som etter hvert viser seg å henge sammen. Skal la være å gå inn på detaljene fordi det lett blir til spoilere, men fortellingene har det til felles at de handler om en form for sorg, tap og skuffelse. Høres tragisk ut, men det er faktisk interessant. Det føles som ekte liv, og jeg tror på historiene liksom. Jeg leste en anmeldelse som mente det ble vel mye teknikk, men jeg syntes det fungerte bra. Jeg tror jeg liker litt "tekniske" romaner og ikke bare sånne med fjorten sider kronologisk landskapsbeskrivelse. Spesielt liker jeg det når man får høre om den samme hendelser fra flere perspektiver. Og det får man her.

Jeg likte den godt! Terningkast 8/10.

tirsdag 10. februar 2009

Fra årets mammutkatalog

Bøker jeg planlegger å kjøpe:

40 Jon Fosse: Andvake. 99,-
49 Frode Grytten: Rom ved havet. Rom i byen. 119,-
69 Jens M. Johansson: En liten historie om lengsel. 99,-
92 Arto Paasilinna: Kollektivt selvmord. 129,-
452 Lauren Child: Men unnskyld meg, det er min bok. 79,- (Om 2åringens yndlinger Charlie og Lola)
453 Lauren Child: Vi kan passe på hunden din, det er helt sant. 79,- (samme som over)
529 365 Middager på en halv time. 149,-
637 Arne Melberg: Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen. 79,-
708 Catharina Jacobsen: Historier om sårbarhet. 149,-
801 Peter Boxall: 1001 Bøker du må lese før du dør. 199,-

Noen bøker jeg har lest og kan anbefale:
27 Torkil Damhaug: Se meg Medusa. 119,-
55 Johan Harstad: Hässelby. 149,-
59 Vigdis Hjorth: Hjulskift. 99,-
74 Henrik H. Langelang: Francis Meyers lidenskap. 99,-
96 Marisha Pessl: Utvalgte emner i katastrofefysikk. 139,-
119 Hanne Ørstavik: Kjærlighet. 49,-
120 Mattis Øybø: Ingen er alene. 99,-
681 Sissel Gran: Kjærlighetens tre porter. 149,-

Men en kan jo selvsagt kjøpe de fleste av disse i pocket og betale 99 eller noe deromkring i stedet da.

Tv og radio om litteratur

Leste et tips i Leselista mi som jeg bare vil notere her for min egen del: Gamle nrk-programmer om litteratur på tv og radio. Dette skal jeg sjekke ut en dag.

fredag 6. februar 2009

Torkil Damhaug: Se meg Medusa


Torkil Damhaug har blitt rost for sin kombinasjon av krim og skjønnlitteratur, og for hvordan han bruker sine kunnskaper som psykiater i bøkene sine. Det er nettopp kommet en ny bok av han, som heter Døden ved vann, men jeg leste altså Se meg Medusa fordi den finnes i pocket. Jeg ble ikke veldig imponert. Det er helt grei krim, og han er absolutt på høyde med de andre krimkjendisene som Mankell og Nesbø. Men krim er nok ikke helt min ting. Jeg ble egentlig litt skuffet, fordi jeg har lest at denne skulle være noe mer enn bare lettlest grei krim. Slik krim er fort lest og fort glemt, etter min erfaring. Så også med denne. Men om du liker krim så kan jeg anbefale den!

mandag 2. februar 2009

Sigurd Stubsjøen: Tenk deg slank

Etter to svangerskap på rappen er det ikke så uvanlig å ha noen ekstra kilo å dras med, og nå har jeg funnet ut at nok får være nok, nå skal jeg ned noen kilo. Min filosofi er hovedsaklig: spis mindre, beveg deg mer. Dette vet nok de fleste, men de fleste vet også at det er ikke lett å følge dette i praksis. En kan gå på Grete Roede-kurs eller lignende, men etter hva jeg har forstått snakkes det mest om hva en kan spise og i hvilke mengder. Jeg har også lest litt om andre slankestrategier, feks lavkarbo. Også der fokuseres det mest på hva en kan og ikke kan spise. Hvis en setter seg ordentlig inn i en slik filosofi og virkelig følger den så bør det ikke være noe problem å gå ned i vekt. Likevel så ender jo mange opp med å gå opp de tapte kiloene ganske fort igjen. Leste et sted at 90% av de som går på slike kurs går opp igjen de kiloene de slanket bort i løpet av kurset i løpet av det neste året. Jeg tror det er fordi mye av grunnen til at kurs virker ganske effektivt så lenge kurset går er at man får kontinuerlig støtte fra andre i samme situasjon, og en har gruppepress-effekten av å vite at man skal gå på vekten så alle de andre ser det hver uke. Problemene starter for mange først etter at kurset er over, og en skal klare seg uten dette. Men poenget må jo være nettopp å gi deltakerne verktøy til å klare å gå ned og ikke minst å holde vekten på egen hånd etterpå. Jeg vet at Grete Roede har "hold vekten"-kurs etterpå, og sånn sett har de ingen økonomisk grunn til å lære folk å gå ned eller holde vekten på egen hånd. For dem lønner det seg jo at folk må gå konstant på kurs for å ikke skli ut.

Sigurd Stubsjøen opererer på en annen måte. Han er ikke så opptatt av kalorier eller om du skal spise karbohydrater eller fett, men fokuserer på hvordan man tenker om mat. Hans filosofi er basert på kognitiv terapi, der man ser nærmere på hvilke tanker som dukker opp i forbindelse med mat og vekt og prøver å stoppe tanker som ikke er hensiktsmessige, og erstatte dem med nye og hensiktsmessige tanker som også får en til å gå ned i vekt og ha en sunn livsstil. Det er en god tilnærming synes jeg.

Derimot er jeg litt usikker på hvor god denne boka er. Jeg synes den var litt vel amerikansk med setninger som "Dette er ikke vanskelig og jeg er sikker på at du kommer til å klare det!" i annenhver setning omtrent, og det blir litt trettende etter noen kapitler. Litt vel overforenklet og overfladisk synes jeg også den var. Det som han har hentet fra kognitiv terapi er greit gjengitt synes jeg, men personlig kunne jeg like gjerne ha hentet frem en av de generelle bøkene om kognitiv terapi fra studiet mitt, der dette er beskrevet på en bedre måte. Ellers gjelder mye av kritikken mot kognitiv terapi generelt også denne boka - at det er litt vel forenklet og problemene bagatelliseres ved å vektlegge i stor grad at problemene er så kjempelette å få bukt med og du må bare tenke riktig så går det så bra så. Og klarer du det ikke, ja så tenker du feil.

Men det er ikke lett å tenke riktig altså, og det krever mye jobb. Og egentlig kan det være litt kjedelig å sette opp tanker i skjemaer og så videre slik han oppmuntrer til. Jeg har for eksempel ikke giddet enda... Men jeg tror egentlig at det er effektivt. Kognitiv terapi er også en vitenskapelig anerkjent behandling for en rekke psykiske problemer som for eksempel depresjon, og jeg mener det er grunn til å tro at det også kan være effektivt som slankemetode.

For den som ikke har vært borti kognitiv terapi før, kan Stubsjøens bok være nyttig som en ramme å tenke i når det gjelder mat. Han skriver lettlest og greit og poengene hans er klare og tydelige. Boka kan hjelpe med bevisstgjøring av hva som skjer når du "ikke har viljestyrke nok" og spiser noe du ikke hadde tenkt til å spise og kan hjelpe til med å gi deg kontroll over disse situasjonene.

Men jeg liker egentlig mye bedre Berge og Repåls måte å bruke og beskrive kognitiv terapi for ikkepsykologer. De har skrevet selvhjelpsbøker om blant annet depresjon (Lykketyvene) og angst (Trange rom og åpne plasser) med utgangspunkt i kognitiv terapi, på en litt mer edruelig måte enn hvordan Stubsjøen gjør i Tenk deg slank.

fredag 30. januar 2009

Merete Morken Andersen: Skriveboka


Jeg har (nesten) bare en ting å si om denne: Jeg liker den kjempegodt! Merete Morken Andersen har skrevet flere bøker, og jeg har lest to av dem - Hav av tid som jeg likte veldig godt og som var en av mine yndlingsbøker en tid, og Mandel, som var lesverdig men som jeg ikke likte fullt så godt.

Denne boka er en slags litt uformell fagbok. Skriveboka er altså en bok om å skrive, og er ment å fungere som startkabler for den som har lyst til å lære å skrive, eller som trenger litt hjelp innimellom skrivingen sin. En bok for forfattere, skuffeskribenter og dagbokskribenter faktisk. Og det siste elsker jeg. Jeg har ikke lest hele boka enda (det er en stor og veldig fin bok), men har lest litt her og der ettersom hva jeg har følt for. Og en av tingene hun skriver er at det er ikke alle skribenter, eller skrivere, som hun sier, som skal bli forfattere. Noen skriver bare for å uttrykke seg, for å bli bedre kjent med seg selv. Og det kan være en vei mot å bli forfatter også. Jeg er usikker på om jeg er noen forfattertype egentlig. Kanskje ikke. Men ideen om å skrive for å bli bedre kjent med seg selv elsker jeg. Det er nok aller mest det jeg skal. Har skrevet dagbok i årevis og fått masse ut av det. I denne boka er det en ganske stor del om handler om dette. Med tips og oppgaver man kan ta utgangspunkt i hvis man ønsker det. Andre store deler handler om de skapende kreftene (hvor alt kommer fra egentlig, hvor man kan hente inspirasjon), i tillegg til deler om poesi, fortellinger og sakprosa. Jeg er egentlig interessert i alt. På jobben går det i sakprosa, så der føler jeg at jeg har noe kompetanse, og det skal bli spennende å lese hva hun skriver om det. Ønsker også å utforske mer av det som har med poesi og fortellinger å gjøre. Og med en såpass stor del om mitt "spesialområde" som er dette om å skrive for å utforske seg selv, så er jo denne boka en skikkelig drøm for meg!

Stanley Siegel: Pasienten som kurerte terapeuten sin


Stanley Siegel er en familiepsykolog som har skrevet denne boka med en rekke relle familieterapiforløp. Han beskriver hvordan han og kollegene jobber i møte med familier av flere typer. Terapier med både par, barn og hele familier er beskrevet. Noen av historiene likte jeg godt, mens andre ble hakket for urealistiske og "perfekte". Historiene er litt i overkant glatte synes jeg, og boka er ingen bok om terapi i seg selv. En bedre beskrivelse ville være noen enkle historier om hvordan terapi kan være. Ellers minner boka om Yalom sine bøker om terapi, og begge terapeutene ser ut til å ha en lett selvforherligende og gjennomført uhøytidelig terapeutisk stil.

En ting fra boka likte jeg godt, nemlig tanken om at all dysfunksjon har en funksjon. Ofte skal en dysfunksjon beskytte fra noe som er enda verre. Og i mange tilfeller tror jeg det er noe i det.