Lesevaner

Som leser er jeg: Nokså glupsk. Har alltid mange bøker på vent som jeg vil lese.

Som blogger er jeg: Erfaren, men har ikke samme tid og lyst til å skrive "perfekte" innlegg som jeg hadde i tidligere i blogger.

Sist leste bok: Et annet liv av Per Olov Enqvist.

Sist kjøpte bok/bøker: Reif Larsen: T.S. Spivets utvalgte verker, fikk (eh, kjøpte) i Epp-bokklubben.

Favorittforfatter: Karl Ove Knausgård, Carl Frode Tiller, Trude Marstein, John Steinbeck, Barbara Gowdy, Wally Lamb, Jon Fosse, Barbara Kingsolver, Audrey Niffenegger, Jon Fosse, Sofi Oksanen.

Jeg leser alt av: Knausgård, Tiller, Lamb, Niffenegger, Oksanen - i allefall.

Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Hardkokt krim og science fiction har jeg litt vanskelig for. Og de alt for tunge klassikerne. Og bøker som fokusere i for liten grad på mennesker, men heller på feks politikk eller historiens gang.

I hylla for faglitteratur leter jeg etter: Populærvitenskap, populærpsykologi, bøker om positiv psykologi, samliv og terapi. Og bøker om skriving.

I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk.

Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: T.S. Spivets utvalgte verker av Reif Larsen. Og Tokyo av Mo Hayder.

Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Ny Knausgård-bok. Og ny Tiller-bok, kommer det snart? Ønsker meg også Jette Kaaberbøls nyeste bok.

På antikvariater leter jeg etter: Er aldri i antikvariater jeg, må jeg innrømme. Har ikke noe prinsipielt i mot det, jeg bare hører om og får lyst til å lese så mange av de nye bøkene...

Bloggepris

Jeg har fått bloggpris av Liv, thauke og Beatelill. Tusen takk!

Når man er så heldig å få en (eller flere!) sånne priser skal man fortelle syv interessante fakta om seg selv, før man sender prisen videre til syv andre bokbloggere.

Her er syv interessante(?) fakta om meg:
1. Jeg hører dårlig og bruker høreapparater.
2. Det har ikke hindret meg noe større, særlig ikke faglig. Hadde gode karakterer på skolen men slet mer sosialt. Tror nok likevel få merker noe på meg når de snakker med meg.
3. Jeg har truffet alle mine kjærester (tidligere og den nåværende og forhåpentligvis blivende) og mine fleste tidligere flammer først via internett. Det er et genialt medium for hørselshemmede.
4. Jeg har to barn født med 16 mnders mellomrom. De er snart 2 og nettopp fyllt 3 år nå.
5. Jeg anbefaler en litt større aldersforskjell mellom ungene...
6. Vi har likevel lyst på et tredje barn, om noen år. Men det blir ikke ennå, for først er det noe annet vi skal gjøre...
7. Min mann og jeg har kjøpt tomt i dag! Så nå blir det husbygging for alle penga (og enda noen flere, mistenker jeg) i de nærmeste årene.

Nå har jo veldig mange allerede fått minst en bloggepris allerede, men jeg vil uansett liste opp 7 bokblogger jeg liker godt! Og i tillegg er det mange flere altså. Jeg kikker innom det aller meste på bloggrollen min til høyre her.

knirk
bokmerker
Bokstavelig talt
Verden sett fra Sofienberg
Bookhouse girls
Dipsolitteraten
thauke

Nesten geometrisk poesi, dette.

Knausing om Knausgård

Må bare tipse om dette interessante blogginnlegget om Knausgård skrevet av idaho. Hun studerte sammen med Knausgård, og skriver om hvordan hun opplevde han og miljøet rundt han. Jeg tror faktisk jeg kjenner igjen disse studentguttene også fra psykologistudiene, men jeg tror det var enda mer tydelig på HF og SV-fakultene? Idaho har fått mange interessante kommentarer også, blant annet en veldig festlig tysk en, som også er lagt ut på kommentatorens egen blogg. Wir sind alle verknausst, indeed.

Siden min mann og jeg er hektet på The Wire for tida har jeg ikke fått lest så mye de første dagene av 2010, men det kommer snart en omtale av årets første leste bok: The revolutionary road av Richard Yates.

Siden sist

Siden sist har jeg vært på to ukers ferie i Spania og i løpet av den tiden har jeg lest 3 hele og to halve romaner (som jeg skal fullføre altså, jeg har ikke gitt dem opp). Det kommer omtaler av disse etterhvert. Omtalen av Genesis var et innlegg jeg skrev før ferien og hadde på automatisk publisering, forresten.

Jeg har fått meg et par bøker til også, som skal leses innen den nærmeste tid. Nå er det, i tillegg til de to halve mursteinene jeg holder på med (Rust av Pedro Carmona-Alvarez og Shantaram av Greg Roberts) særlig to bøker jeg er ivrig på å lese, Min kamp av Karl Ove Knausgård og Pixley Mapogo av Tore Renberg. Dette er to veldig forskjellige bøker tipper jeg. Jeg forventer meg at Renbergs fjerde bok om Jarle Klepp er god underholdning som kanskje er morsom der og da, men som er fort glemt. Han har nesten blitt litt den mannlige varianten av Anne B. Ragde?

Knausgård har i allefall et helt annet prosjekt. Fra før har han skrevet to nokså kompliserte og lange romaner, Ute av verden og En tid for alt. Jeg elsket dem begge to. Det er bøker jeg tidvis kjenner meg igjen i, og som samtidig kan gi meg litt nye perspektiver på mine egne tanker mitt eget liv. I tillegg til at det er god underholdning i dem. I allefall om man har litt tålmodighet, han kan ha litt mange og lange digresjoner av og til. Og jeg kan også bli litt frustrert over at det blir litt rotete på denne måten.

Denne sist utgitte boka er første boka av seks bøker som skal utgis i høst og til våren, og det er veldig selvbiografisk stoff han kommer med. Det har allerede vært en del diskusjon om hvorvidt det er etisk (og kanskje til og med lovlig) å utlevere andre enn seg selv i så stor grad som han gjør her. Også de to første bøkene har selvbiografiske trekk har jeg lest nå, det visste jeg ikke da jeg leste bøkene. I morges da jeg gikk til jobb hørte jeg på en radiodokumentar om Knausgård, han er blitt intervjuet av nrk som en del av en serie som heter "Forfatteren og tingene". Han er svært åpen og sier at hovedprosjektet hans handler om å se hva han har å by på. Hvilket stoff har han tilgjengelig som kan brukes i en roman, liksom. Jeg liker hvordan han tenker, og har tenkt mye sånn selv. Jeg ville nok ikke tordt å være så privat om jeg skulle gi ut en bok, men jeg har nok egentlig litt lyst også. Som Knausgård synes jeg at det er viktig å skrive om livet slik det faktisk er, og det er jo både positivt og negativt og ikke alltid like enkelt og fikst komponert slik som en kan gjøre en roman. Tvertimot - det er masse digresjoner og en konstant tankestrøm som trenger seg på og hva skal man gjøre med det liksom? Knausgård har valgt å skrive ned mye av sin, og det kan gi en spesiell innsikt i en personlighet og et menneske. Nå liker jeg å tro at han har vært bevisst da han skrev romanen, så han skriver vel bare det han vil skrive uansett. En kan jo legge litt av hvert av psykologiske tolkninger rundt det å tilby 2000 sider om sitt eget liv i løpet av kort tid, til offentligheten. Har han noe slags behov for dette, for å få en slags bekreftelse om at her er han på godt og vondt, er han god nok etter dette også, liksom? Eller er han rett og slett en narsissist som tror at folk er så interessert i han at de vil bruke så mange timer av sitt liv som det vil ta å lese de sidene, på å lese bøkene? Ikke vet jeg, men jeg er i allefall interessert. Han skriver utrolig godt og jeg tror at det er få mennesker som er så spesielle at man ikke kan kjenne seg igjen eller lære noe av dem. Det å få komme så tett på et annet menneske som man kanskje får i disse bøkene, er jo egentlig en stor gave (vel, jeg måtte jo betale for den da). Gleder meg til å ta fatt på denne i allefall. Lurer på om jeg skal sette i gang med det samme...

Skriveboka

Jeg har ønsket meg Skriveboka av Merete Morken Andersen en god stund og i dag kjøpte min mann den til meg. Har en liten skribent i magen som ikke er helt forløst.. Eller jeg har nok alltid skrevet mye, særlig dagbok og småtekster av ulike slag. I tillegg til studie- og jobbrelatert skriving og diverse skravvel på msn og lignende. Er generelt glad i skriving også, og elsker jo bøker. Så da er jo en bok om skriving topp! Jeg har ikke noe teknikker eller noen ting sånt inne så dette er spennende. Skal kose meg med den nå og kanskje gjøre noen skriveøvelser og sånt. :)

Akkurat nå

leser jeg Stanley Siegels "Pasienten som kurerte terapeuten sin". Som psykolog som ikke jobber som terapeut for tida leser jeg den litt for å ikke miste helt følelsen for terapi, mest fordi jeg er interessert i terapi uansett. Den minner meg litt om Yaloms bøker. Boka handler om ulike terapiforløp. Har lest noen av dem nå, og alt passer selvsagt perfekt sammen, litt vel skjematisk og urealistisk kanskje, selv om han hevder at det er relle terapier han beskriver.

I tillegg har jeg hatt dilla på tegneserieromaner i det siste, spesielt Craig Thompsons Blankets/Tepper er helt nydelig. Ble også anbefalt Strangers in paradise av Terry Moore et sted, men den var nokså fjasete synes jeg. Litt såpeoperaversjonen istedet for det dype seriøse som jeg likte og ble litt overrasket over at faktisk finnes i tegneserieform også. Anbefaler heller Blankets, Persepolis av Marjane Satrapi, Fun home av Alison Bechdel eller Epileptic av David B.

Neste bok på lista er Høyre hånd over venstre skulder av Selma Lønning Aarø tror jeg.