tag:blogger.com,1999:blog-21977857629122522372024-02-21T12:57:21.576+01:00Marianne leserMariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.comBlogger119125tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-75300824811596378132011-05-21T09:15:00.000+02:002011-05-21T09:15:16.666+02:00Bøker jeg har lest i vårGeir Gulliksen: Tjuendedagen<br />
Siri Hustvedt: The shaking woman or A history of my nerves<br />
Axel Jensen: Epp<br />
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned<br />
Elisabeth Gilbert: Committed<br />
Einar O. Risa: M. Kanne & Søn 1889-1922<br />
Einar O. Risa: M Kanne & Søn 1923 - 1943<br />
Sofi Oksanen: Baby Jane<br />
Emma Donoghue: Room<br />
<br />
Disse har jeg lest siden sist jeg skrev her. Det er en broket samling med bøker, fra nokså høylitterært (Axel Jensen, Geir Gulliksen) til ganske ulitterært (Elisabeth Gilbert, Emma Donoghue). Jeg har i grunnen likt de fleste av disse godt, særlig Geir Gulliksens. Denne handler om et par som blir venn med en tredjeperson. Den var litt mystisk, så den fortjener absolutt en gjennomlesning til for å få den ordentlig under huden. Gaute Heivolls bok har jo fått så mye skryt og priser og jeg vet ikke hva, og jeg hadde høye forventninger til den. Den er helt ok å lese, men jeg syns ikke den holder hva den lover. Den handler om en (ekte) pyroman som herjet i en bygd i nærheten av Kristiansand på 70tallet. Jeg trodde den skulle gi oss en forklaring på hvorfor han var pyroman slik at vi skulle forstå han bedre. Det gjør den ikke, men så er kanskje det også et budskap - det er ikke alt vi kan forstå her i verden. Men hvorfor skal vi lese bøker da, om det ikke er for å få innsikt i nye verdensoppfatninger vi ikke forstår fra før? Nei, jeg ble skuffet over den altså.<br />
<br />
En bok som gir et par nye tanker er Emma Donogues Room. Den finnes på norsk nå, og tittelen er ganske korrekt oversatt til "Rom". Denne boka handler om en gutt og hans mor som er stengt inne i et rom, og hvordan de lever der og etterhvert klarer å rømme. Fæl, men fascinerende historie, og jeg fikk noen ideer om hva det å alltid ha bodd i et rom gjør med ens virkelighetsoppfatning, både rent perseptuelt og begrepsmessig. Interessant, men ikke noen høyverdig litterær opplevelse akkurat.<br />
<br />
Jeg har likt Sofi Oksanens to første bøker (på norsk) veldig godt, og gledet meg veldig til å lese Baby Jane også. Denne boka handler om det å være psykisk syk, og hvordan det er å være kjæreste med en med panikkangst. Paret i denne boka er lesbisk, men det i seg selv er ikke så veldig viktig for resten av boka. Boka er god, men ikke så god som de andre bøkene hennes, og jeg ville vel heller ha anbefalt Beate Grimsruds En dåre fri hvis man skal lese en bok om å være psykisk syk.<br />
<br />
Einar O. Risas bøker er i en helt annen sjanger. Her er det slektshistorie og Stavangerhistorie som er greia, og det er i grunnen greit nok det altså. Ikke dumt, og jeg får litt assosiasjoner til den danske tv-serien Krøniken som gikk for noen år siden. Ikke dum den heller. Jeg er ikke så veldig opptatt av Stavangerhistorie, men tar gjerne en skikkelig slektshistorie i blant. Gjerne denne. Må nok leste nr 3 også.<br />
<br />
Så er det Elisabeth Gilberts Committed. Her tar hun for seg hva som er poenget med ekteskapet - i en slags personlig halvveis historisk/sosiologisk form. Jeg likte den godt, faktisk!<br />
<br />
Axel Jensens Epp likte jeg også på sin måte. Det er en fremdriftsroman om pensjonisten Epp som bor i en blokk sammen med tusenvis av andre med rare navn og snåle karrierer bak seg. Der bor de omtrent avsondret fra hverandre og har så lite innhold i livene sine at de minste tingene tar stor plass. Det er en dystopi, litt sånn "se hvor vi er på vei hen!". Jeg tror vel ikke på helt på det, jeg tror vi for meningsskapende vesener til at den leveformen virkelig ville tatt av. Jaja, men uansett interessant å lese, han har jo et poeng.<br />
<br />
Den siste boka jeg har lest er Siri Hustvedts The shaking woman. Den minner litt om Elisabet Gilbert sin i at den tar et personlig perspektiv på et ganske faglitterært tema. Hustvedt opplevde å få noen mystiske skjelvinger da hun skulle holde foredrag, og boka handler om hennes jakt på forklaring og eventuell diagnose hos helsepersonell og bøker av ulike typer. Det er mye nevropsykologi her, og det interessant, selv om det ikke er mitt spesialtfelt. Men det er nok litt for spesielt interesserte dette, jeg har i allefall forståelse for at det ikke trenger å være kjempeinteressant å lese en person som har fått noen mystiske symptomer og så prøver å finne ut av hva det der. Ganske hverdagslig tema, i grunnen.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-56736132235247564742011-03-19T15:31:00.000+01:002011-03-19T15:31:26.819+01:00Fire populærvitenskapelige fagbøkerI vinter har jeg lest en del populærvitenskapelige bøker fra mitt fagfelt (eller i allefall i nærheten av det), og her er litt om dem:<br />
<br />
<b>John Gottman & Nan Silver: The seven principles for making marriage work</b><br />
John Gottman er en av de store innenfor nyere familieterapi. Han har gjort en del forskning på hva som skiller par som holder sammen fra dem som ikke gjør det, og i motsetning til hva mange kanskje tror så er det ikke kranglehyppighet som er avgjørende. Med utgangspunkt i forskningen sin har han laget syv prinsipper som en bør følge: 1) Enhance your love maps, 2) Nurture your fondness and admiration, 3) Turn toward each other instead of away, 4) Let your partner influence you, 5) Solve your solveable problems, 6) Overcome gridlock, og 7) Create shared meaning. I tillegg til denne boka har han også skrevet en som heter The relationship cure: A 5 step guide for building better connections wit family and lovers og en som heter Ten lessons to transform your marriage, så jeg er litt usikker på hvor mange ting det egentlig er man må gjøre?? Er det 5, 7 eller 10 liksom, eller mener han at man bør gjøre alle 22? Vel, jeg tror man skal legge mindre vekt på antall ting og akkurat disse prinsippene, men han har en del gode poenger som man godt kan ta med seg.<br />
<br />
<b>Sue Johnson: Hold me tight</b><br />
Sue Johnson er konkurrenten til John Gottman, og har skrevet en bok om hva en bør gjøre med ekteskapet sitt ut fra sitt perspektiv, som er det emosjonsfokuserte perspektivet. Hun skriver om at familien og parforholdet i mindre grad er et system (i motsetning til systemteoretikerne som lenge har vært dominerende innenfor familiefeltet), men et emosjonelt bånd mellom mennesker. Der forhold ikke fungerer er det ikke fordi de har "dårlig kommunikasjon" i seg selv, men fordi de ikke greier å ta vare på det emosjonelle båndet, tilknytningen, mellom partene. Jeg har stor tro på Johnson og hennes emosjonsfokuserte perspektiv!<br />
<br />
<b>Sissel Gran & Nora Skaug: Hekta</b><br />
Sissel Gran er kanskje den norske versjonen av Sue Johnson, hun jobber etter mange av de samme prinsippene. Men i denne boka handler det ikke om vrange parforhold, men om single, eller kanskje vi skal si halv-single, som er hekta på en mann/kvinne som ikke er villige til å forplikte seg 100% i et forhold, og som derfor godtar halvveis forhold. Halve boka handler om Nora Skaug og hennes opplevelse i en slik situasjon, og resten er Sissel Grans forklaring på hva som skjer, og råd til den som måtte være i en slik situasjon. Samarbeidet fungerer godt, og jeg likte godt å lese både Skaugs og Grans deler. Jeg liker at Gran bruker kunnskap ulike felter av psykologien, feks hjerneforskning, læringsteori osv og ikke er låst til kun et perspektiv. I tillegg har hun klart å sette ord på et fenomen som det på en måte ikke har vært noe eget begrep for til nå (så vidt jeg har fått med meg), men som nok har vært til alle tider. Anbefales, spesielt for den som er i en slik situasjon.<br />
<br />
<b>Frode Thuen: Kunsten å være voksen</b><br />
I likhet med Sissel Gran er også Frode Thuen en av våre "offentlige samlivsterapeuter", men i denne boken skriver han om noe annet han er opptatt av, nemlig hvordan man egentlig blir voksen. Han skriver om det fra et sosiologisk, historisk, psykologi og personlig perspektiv. For meg, som forsker på nettopp dette, var det i grunnen ikke så mye nytt, men interessant å se hvordan han tenker om dette og hvordan han har knyttet disse perspektivene sammen.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-31914829318321981522011-01-30T09:27:00.000+01:002011-01-30T09:27:33.744+01:00Geir Gulliksen: Forenkling<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg957ok4zDKkLBDPb6-iodAehJ0ecNATLMog8ScMHYUnIQSKOvZ-5HpstrN3JGNXmD46DYmYI5y8Df4hyGwHoZjwffcEemvnF0eLw7XNHrKPJU7iMi2tr5AxMWTu03f1Pe-TlX3-0kr-lWV/s1600/forenkling.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg957ok4zDKkLBDPb6-iodAehJ0ecNATLMog8ScMHYUnIQSKOvZ-5HpstrN3JGNXmD46DYmYI5y8Df4hyGwHoZjwffcEemvnF0eLw7XNHrKPJU7iMi2tr5AxMWTu03f1Pe-TlX3-0kr-lWV/s1600/forenkling.jpg" /></a></div>Geir Gulliksens bok er en litt mystisk bok om et par, Kristin og Kim, som er forelsket, får barn, og flytter fra hverandre. Det er Kims hode vi sitter i, og det er hans tolkning av det som skjer vi får høre. Men det skjer egentlig ikke så mye. Det er mye indre drama og mye obsessing over det å ha fått ansvar for et barn, hvordan det å få et barn forandrer mennesker og hvordan man på tross av å ha villet være ett sammen med kjæresten sin kan bli lei av dette. Disse har ikke en gang tidsklemme eller har mange ting å gjøre. Det er bare de to, og barnet deres. Jeg kjente meg ikke så veldig igjen i akkurat disse personene, det er litt for minimalistisk til å være realistisk. Har de ingen jobb, ingen andre venner, ingen tv, internett eller hobbyer? Jeg tror ikke dette er ment å være en sånn bunnrealistisk hverdagsslit-roman, men heller er tenkt å gå inn i kjernen, det litt mystiske og vanskelige bak alt dette dagligdagse maset. Og det får Gulliksen godt til, synes jeg.<br />
<br />
Det er en bok med mye stemning mellom linjene, den gir ikke ut alt gratis, men er ikke vanskelig å lese likevel. Og jeg tror den kan ha godt av å bli lest en gang til. Jeg føler liksom ikke at jeg ble helt ferdig med den etterpå. Jeg likte boka godt, og har Geir Gulliksens Tjuendedagen liggende på vent.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-45676959451338799822011-01-15T17:25:00.000+01:002011-01-15T17:25:20.146+01:00Jette A. Kaarsbøl: Din nestes hus<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF8iqsocAc7RUy989Cxcg0x0gaJcTfU1XOI3TDy7r4oO8LNU6dJnm4KijaBIbgbnrCMEPLteDnQFmtWmxucysPQCV6SC2dIL7wp77lCbRNX7lmWJYOlLKkwWhQHZek9eR62pEHrvxd0AWP/s1600/kaarsbol-jette-a-din-nestes-hus.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF8iqsocAc7RUy989Cxcg0x0gaJcTfU1XOI3TDy7r4oO8LNU6dJnm4KijaBIbgbnrCMEPLteDnQFmtWmxucysPQCV6SC2dIL7wp77lCbRNX7lmWJYOlLKkwWhQHZek9eR62pEHrvxd0AWP/s1600/kaarsbol-jette-a-din-nestes-hus.jpg" /></a></div><div>Din nestes hus handler om arkitekten Laus som halvveis flytter til en liten bygd, blir bestekompis med presten der, og forelsker seg i prestens kone. Han blir også kjent med resten av bygda og trives godt selv om det er en del underlige folk. Det er i grunnen det denne boka handler om. Språket er ok, men når handlingen er så lite original og slapt utført, så blir det ikke spesielt givende å lese. Jeg er ikke imponert. Egentlig regner jeg denne for en enkel underholdningsroman, og kanskje ikke det en gang. </div><div><br />
</div>Siden jeg elsket Kaarsbøls forrige bok (Den lukkede bok) har jeg sett frem til denne lenge. Men dette var en skuffelse. Det kan virke som at Kaarsbøl brukte masse tid på å planlegge plotet i Den lukkede bok (som var debutboken hennes), og så var det ikke særlig mye futt igjen til neste bok. Kanskje dette var en vanskelig andrebok, jeg ble i allefall skuffet over denne.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-18955964688140308202011-01-05T21:23:00.001+01:002011-01-05T21:24:12.204+01:00Jonathan Franzen: Frihet<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8Q7Edo8YUSkEDwZ8Po60a4_cbMvC4N58GDRbNu4Dz4R9vhHxpB8fN7aHuXiaHFmOuFR2P4SkcLQKMw4gJv-VUgidVXZ4sdNRQO6oFczJSvWVo-to6N1n5IcosC7A7lrNXb-dYRsBbmHq8/s1600/frihet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8Q7Edo8YUSkEDwZ8Po60a4_cbMvC4N58GDRbNu4Dz4R9vhHxpB8fN7aHuXiaHFmOuFR2P4SkcLQKMw4gJv-VUgidVXZ4sdNRQO6oFczJSvWVo-to6N1n5IcosC7A7lrNXb-dYRsBbmHq8/s200/frihet.jpg" width="134" /></a>Frihet handler om en amerikansk familie på fire; far Walter, mor Patty og barna Joey og Jessica (som begge i store deler av boka er rundt 18-20 år. Patty og Walter ble kjent gjennom at Patty ville bli kjæreste/ha sex med Walters kule bestekompis Richard. Istedet overfalt Walter Patty med sin uselviske og overstrømmende kjærlighet. De blir etterhvert et par og så følger vi både Walter, Patty og Joey i perioder gjennom boka. Ja, dette hørte kanskje kjedelig ut, men det er det absolutt ikke. Det går ikke spesielt bra med folkene, i allefall får alle sine nedturer (og hvem gjør vel ikke det), og de er alle delvis dysfynksjonelle (og hvem er vel ikke det), og det skrevet på en slik måte at det er veldig lett å forstå hver og en av dem og hvordan de har det. Det er altså brukt allvitende forteller, og det fungerer veldig bra synes jeg. Først leser man feks Pattys versjon av en hendelse og en periode i livet hennes og da føler man med henne og heier litt på henne, og så overlappes dette av en periode i Walters liv og da forstår man mer av hvordan ting egentlig var og hvorfor han gjorde som han gjorde mot Patty. For eksempel. Carl Frode Tiller har noe av det samme, men han er mye mer skittenrealistisk og detaljert og konkret og trekker ikke så store linjer gjennom livshistorier som Franzen gjør. Dette liker jeg veldig godt, og jeg syns romanformen er en god måte å vise hvordan perspektivene på det som kan se ut som en enkelthendelse er helt ulike slik at det nesten er like mange hendelser som det er personer som har et forhold til den. Tror det er psykologen i meg som er så glad i dette.<br />
<br />
Denne boka har blitt foreslått som "den store moderne amerikanske romanen" (av NRK tror jeg), og jeg skjønner hvorfor de gjør det. Det er livshistorier som virkelig gjør inntrykk og man blir virkelig glad i disse dysfunksjonelle menneskene. Den er stor og ambisiøs, nesten 600 sider lang, men jeg elsket hver eneste en av dem. Av og til blir jeg liksom litt lei av en forfatters stil (selv om jeg i utgangspunktet liker den), og så bare skummer jeg de siste 100 sidene liksom. Men det skjedde ikke her. Slutten er helt fantastisk, ok klisje og sånt men jeg ble veldig glad for at Franzen hadde gitt romanpersonene sine denne slutten. O sukk. Boka også med de riktige samtidsreferansene, både Obama og finanskrisen er med, men det blir mer som markører og litt mer påklistret synes jeg. Bokas tittel "Frihet" er jo også typisk amerikansk, men det den viser er vel mer hvor vanskelig det blir når vi skal prøve å være frie, og at det ikke nødvendigvis er et udelt gode. Kanskje er vi ikke særlig frie når alt kommer til alt liksom. Vi henger igjen i gamle mønstre, begrensninger blir lagt rundt oss av både opprinnelsesfamilie og egen familie og det går liksom ikke helt an å være selvstendig og fri. Og hva er egentlig verdien i å være fri og alene? Richard er kanskje den i boka som har denne friheten, som singel rockestjerne - men han er jo nesten uten mål og mening i livet. Frihet er kanskje ikke så bra som det høres ut som?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Franzen er visst ganske opptatt av familiens betydning, og hans forrige bok Korrigeringer, handler også om dette. Den har jeg faktisk i hylla, og klarte ikke å leste mer enn noen titalls sider i den før jeg ikke orket mer. Han skriver litt omstendelig og det er en del digresjoner og sånt, men samtidig skriver han ikke gammelmodig, det er moderne og hipt og morsomt skrevet. Jeg har tatt frem Korrigeringer igjen nå, jeg tror ikke tiden var moden for å lese den den gangen, men det er den kanskje nå - i allefall etter en bok eller to som pausebok mens jeg fordøyer Frihet.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-60288297462512467192011-01-02T20:56:00.000+01:002011-01-02T20:56:21.532+01:00Bøker lest i 2010<!--StartFragment--> <br />
<div class="MsoNormal">I 2010 leste jeg 50 bøker. Jeg tenker at det er et greit nivå å legge seg på for meg. Det er ca en bok i uka, der jeg noen ganger bruker kortere tid, andre ganger lenger tid. Jeg kunne ha lest mer, absolutt, men da måtte jeg ha gjort mindre av andre ting jeg også liker å gjøre. Og jeg vil ikke BARE lese på fritida mi. Jeg vil også være med ungene, se tv, film og tv-serie, skrive, spille litt piano og være med gubben min og venner og sånt ellers. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">De beste leseropplevelsene i år hadde jeg med: Karl Ove Knausgård, Sofi Oksanen og Carl Frode Tiller.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">De verste hadde jeg med bøkene jeg leste gjennom diverse bokbloggturneer og fikk tilsendt gratis fra forlag. Alle utenom Gunn Hild Lem sin bok var bøker jeg ikke hadde valgt selv og som jeg i utgangspunktet ikke var spesielt interessert i. Og det ble jeg visst ikke heller. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Her er bøkene jeg leste i fjor: </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/01/richard-yates-revolutionary-road.html">Richard Yates: Revolutionary road</a></span></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/01/stig-sterbakken-ikke-forlat-meg.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/02/janet-reibstein-best-kept-secret.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Janet Reibstein: The best-kept secret</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/02/pedro-carmona-alvarez-rust.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Pedro Carmona-Alvarez: Rust</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/02/junot-diaz-oscar-waos-korte-makelse-liv.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Junot: Díaz: Oscar Waos korte, makeløse liv</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/02/torgrim-eggen-jern.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Torgrim Eggen: Jern</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/astrid-prag-vargas-99.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Astrid Prag Vargas: 99</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/karl-ove-knausgard-min-kamp-4.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Karl Ove Knausgård: Min kamp 4</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/maria-parr-tonje-glimmerdal.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Maria Parr: Tonje Glimmerdal</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/marianne-mjaaland-13-uke.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Marianne Mjaaland: 13. uke</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402117">Carole Martinez' Det broderte hjertet</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/to-ikke-fullfrte-bker.html">David Wroblewski: The story of Edgar Sawtelle </a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/03/brynjulf-jung-tjnn-lyden-av-noen-som-dr.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Brynjulf Jung Tjønn: Lyden av noen som dør</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/04/helene-guaker-kjr.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Helene Guåker: Kjør!</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/04/eivind-buene-enmannsorkester.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Eivind Buene: Enmannsorkester</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/04/kjell-westo-der-vi-engang-gikk.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Kjell Westö: Der vi engang gikk</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/04/sofi-oksanen-stalins-kyr.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Sofi Oksanen: Stalins kyr</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/04/barbara-ehrenreich-livets-lyse-sider.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Barbara Ehrenreich: Livets lyse sider</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/05/sofi-oksanen-utrenskning.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Sofi Oksanen: Utrenskning</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/05/jon-ystein-flink-sex-dd-og-ekteskap.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/per-olov-enquist-et-annet-liv.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Per Olov Enquist: Et annet liv</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/margaret-skjelbred-mors-bok-sort-er-hun.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Margaret Skjelbred: Mors bok. Sort er hun, dog ynd...</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/susan-abulhawa-morgen-i-jenin.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Susan Abulhawa: Morgen i Jenin</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/anne-b-ragde-nattnsket.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Anne B. Ragde: Nattønsket</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/reif-larsen-t-s-spivets-utvalgte-verker.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Reif Larsen: T. S. Spivets utvalgte verker</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/06/lena-kristin-hole-kjrlighetskoden-om-ta.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Lena Kristin Hole: Kjærlighetskoden. Om å ta vare ...</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/07/karl-ove-knausgard-min-kamp-5.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Karl Ove Knausgård: Min kamp 5</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/07/mirjam-kristensen-et-rikt-liv.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Mirjam Kristensen: Et rikt liv</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/08/jesper-juul-og-monica-ien-rom-for.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Jesper Juul og Monica Øien: Rom for familien</span></a></div><div class="MsoNormal"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/08/martin-seligman-what-you-can-changeand.html">Martin Seligman: What you can change...and what</a></span></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/08/roy-jacobsen-vidunderbarn.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Roy Jacobsen: Vidunderbarn</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/08/elizabeth-gilbert-spis-elsk-lev.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Elizabeth Gilbert: Spis elsk lev</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402121">Liz Buer: Rik på tid. Møter med folk som har trappet ned</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402121">Daniel Gilbert: Hva er lykke?</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402121">Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402121">Mattis Øybø: Karin og Kareem</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402121">Mo Hayder: Tokyo</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/09/oppsamling-av-sommeren-og-sensommerens.html">Wally Lamb: The hour I first believed</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/10/hans-olav-lahlum-menneskefluene.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Hans Olav Lahlum: Menneskefluene</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/10/hans-petter-laberg-etter-festen.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Hans Petter Laberg: Etter festen</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/10/christer-mjaset-legen-som-visste-for.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Christer Mjåset: Legen som visste for mye</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/10/carl-frode-tiller-innsirkling-2.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Carl Frode Tiller: Innsirkling 2</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/11/maria-brja-voksenting.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">Maria Børja: Voksenting</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/11/b-f-skinner-walden-two.html"><span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;">B. F. Skinner: Walden Two</span></a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/12/erlend-loe-kurt-kurer.html">Erlend Loe: Kurt Kurér</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402125">Mario Vargas Llosa: Brev til en ung forfatter</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402125">Günter Grass: Blikktrommen</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402125">Gunn Hild Lem: Sorg & sommerfugler</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.blogger.com/goog_1842402125">Daniel Mendelssohn: Forsvunnet</a></div><div class="MsoNormal"><a href="http://marianneleser.blogspot.com/2010/12/oppsamlingsheat.html">Beate Grimsrud: En dåre fri</a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><!--EndFragment-->Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-83530311242798536462010-12-29T15:22:00.000+01:002010-12-29T15:22:10.072+01:00OppsamlingsheatMario Vargas Llosa: Brev til en ung forfatter<div>Denne leste jeg faktisk før han fikk nobelpris, som en del av mitt prosjekt "bøker om å skrive". Likte den veldig godt! Faktisk ganske konkret, men litt for mange referanser til høylitterære klassikere jeg ikke har hørt om, langt mindre lest. </div><div><br />
</div><div>Günter Grass: Blikktrommen</div><div>Dette regnes vel som en klassiker? Handler om en infantil gutt som stort sett takler livet ved å tromme på en barnetromme. Ikke er han spesielt sympatisk ellers heller, men ganske fascinerende å lese om!</div><div><br />
</div><div>Gunn Hild Lem: Sorg & sommerfugler (som jeg har fått gratis av Aschehoug)</div><div>Veldig intenst og ekte om sorg og det å leve videre etterpå. For den som likte Idas dans av Gunnhild Corwin, og som orker mer. Jeg likte den veldig godt!</div><div><br />
</div><div>Daniel Mendelssohn: Forsvunnet</div><div>Hybrid mellom skjønnlitteratur og faglitteratur om å lete etter sine forfedre og finne ut av hva som skjedde med akkurat denne jødiske familien under holocaust. Om å reise verden rundt for å finne noen som kanskje husker dem eller vet hva som kan ha skjedd. Litt tung i starten, men jeg likte boka veldig godt. </div><div><br />
</div><div>Beate Grimsrud: En dåre fri</div><div>Langt lettere å lese, men seriøst tema her også. Om å være psykiatrisk pasient. Viktig bok som kan gi folk mer informasjon og følelse av om hvordan det er og kanskje gjøre at takhøyden blir litt større for mennesker som ikke får til alt i livet. God bok!</div><div><br />
</div><div>Nå leser jeg Frihet av Jonathan Frantzen, den liker jeg også godt. Mange gode leseopplevelser på tampen av året. Jeg planlegger også å lage en oppsummering av årets bøker ganske snart. </div><div><br />
</div><div><br />
</div><div><br />
</div>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-10666711441777497942010-12-19T20:59:00.000+01:002010-12-19T20:59:14.718+01:00Erlend Loe: Kurt Kurér<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq70fA8uI9nswJt_0BRVDHOx5629qwyEbmKqnwLxS9FPappmL4jYxlwDpifwVQDqdQnejmbKivRKPVhTOROVlk9Q24NHyTZ5nmyFtTFQSL_2ANtGPxfzuSB91uSZn7oiIPebCJGbqCvAv3/s1600/kurtkurer.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq70fA8uI9nswJt_0BRVDHOx5629qwyEbmKqnwLxS9FPappmL4jYxlwDpifwVQDqdQnejmbKivRKPVhTOROVlk9Q24NHyTZ5nmyFtTFQSL_2ANtGPxfzuSB91uSZn7oiIPebCJGbqCvAv3/s1600/kurtkurer.jpeg" /></a></div><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;">Denne boka har jeg fått gratis av </span></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><a href="http://www.bokbloggturneen.com/" style="color: #4386ce; font-style: italic; font-weight: bold;">bokbloggturneen</a></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;">. I går blogget <a href="http://www.sammensurium.net/2010/12/18/bokblogg-kurt-kurer-av-erlend-loe/">Elisabeth</a> om den,</span></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;"> og jeg er siste blogger i denne runden. </span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: small;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px;"><i><br />
</i></span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: small;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px;">Siden alle de andre har beskrevet hva som skjer i denne boka er det liten vits i å referer det nok en gang. Hopper derfor rett på hva jeg synes om den: Tja. På en måte er den veldig festlig, på et Loesk vis. Blodtørste nordlendinger på segwayer i flokk er jo sikkert et ganske spesielt syn. Det er nord-Norge mot sør-Norge på et helt usannsynlig vis. Det er en sympatisk liten kjærlighetshistorie. Og det er en snålt far-sønn forhold som ikke akkurat ser ut til å bære preg av noen kjærlighet. Men, så er det mye voldelige greier, det tar liksom helt av, men det er mulig at en del barn (gutter?) i alderen 8-12 år synes det er morsomt. Jeg er liksom ikke så veldig interessert i det, bortsett fra at jeg fniser litt innimellom. </span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: small;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px;"><br />
</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: small;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px;">Nei, som vanlig i disse bokbloggturneene så greier jeg liksom ikke engasjere meg 100%, og det kan godt være fordi jeg ikke er helt i målgruppen. I teorien kan man jo også ha glede av å lese bøker man ikke faller rett i målgruppen til, dersom de er gode (jeg elsker feks Stian Holes bøker om Garman og alle bøkene til Svein Nyhus, som jeg leser for barna mine). Men disse bokbloggbøkene er myntet på større barn enn jeg har så jeg kan liksom ikke lese dem sammen med noen, og når det gjelder lesing for min egen del så har jeg alltid en ca 50 bøker jeg har mer lyst til å lese enn disse turné-bøkene. Jeg har derfor meldt meg av det opplegget der, så kan andre som har oppriktig lyst og interesse for ungdomsbøker få sjansen til å få og blogge om dem. </span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;"><br />
</span></span>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-70267615068467262222010-11-10T22:20:00.000+01:002010-11-10T22:20:31.229+01:00B. F. Skinner: Walden Two<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheUSJzp1JbmtmX_C_VLC0adqG4VONKjFm2myB21YFPMlGeYRju3nfI83239RK_Pyk37PPjYt5ZQm7wVMLtbIzn010VzKzPVcKIS-iAgI8iapj8aUYchbxklfFkkKpxHOjbUsFRx6f_QsFj/s1600/waldentwo.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheUSJzp1JbmtmX_C_VLC0adqG4VONKjFm2myB21YFPMlGeYRju3nfI83239RK_Pyk37PPjYt5ZQm7wVMLtbIzn010VzKzPVcKIS-iAgI8iapj8aUYchbxklfFkkKpxHOjbUsFRx6f_QsFj/s1600/waldentwo.jpg" /></a></div>Walden Two er skrevet av Skinner, en mann som bør være kjent for alle som har tatt psykologi grunnfag. Han var en av de store behavioristene på 20tallet, og holdt vel mest på med forskning på rotter og duer. Gjennom dette utviklet han noe han kalte operant betinging som handler om at dyr og mennesker gjør det vi blir belønnet for å gjøre. I Walden Two (utgitt først i 1948) beskriver han sitt "drømmesamfunn" der han tar disse læringsprinsippene helt ut og skaper et samfunn der alle har det bra. <div><br />
</div><div>Boka handler om to professorer og fire ungdommer reiser og besøker dette samfunnet kalt Walden Two. Der blir de vist rundt av Frazier, som vel egentlig er slik Skinner selv. Walden Two er et samfunn befolket av ca 1000 mennesker, der alle yter etter evne og får etter behov. Basert på vitenskap som de sier (dvs behaviorisme) har de utviklet systemer for arbeidsdeling, styring av samfunnet, fritidsaktiviteter, barneoppdragelse, utdannelse osv. Det er ingen klassedeling og heller ingen private eller kommersielle bedrifter. Det er ganske sosialistisk og idealistisk og på en måte virker det forlokkende. Tenk å bare jobbe noen få timer om dagen, få alle behov dekket og alle nødvendig ferdigheter lært. Ingen bekymringer og nesten bare kos! På den annen side... Dette samfunnet forutsetter at man legger sitt liv i deres hender og stoler på at lederne/plannerne vet bedre enn deg hva du trenger. Det er en slags indoktrinering i visse ferdigheter og måter å leve livet på, og selv om de mener det vel så begrenser det jo individuell frihet. </div><div><br />
</div><div>Boken består for en stor del av hvordan Frazier viser de tilreisende rundt og beskriver hvordan det er der. En av de to tilreisende professorene (Castle) er meget skeptisk til Walden Two og gjennom diskusjonene mellom Castle, Frazier og den siste tilreisende, professor Burris, blir fordelene og ulempene ved et slikt samfunn satt opp mot hverandre. </div><div><br />
</div><div>Det er faktisk ganske interessant, på tross av at dette nok ikke fungerer i praksis (om vi nå hadde sett bort fra det uetiske i det). Den store svakheten ved behaviorisme er at den ser på mennesker nærmest som maskiner som reagerer mekanisk på stimuli. Sånn er vi ikke, og jeg tror heller ikke det er mulig å få så stor kontroll av andre mennesker at du kan lære dem til å bli akkurat sånn som du vil. Gener og fysikk legger også muligheter og begrensninger for menneskelig utvikling. Walden Two-lignende samfunn har blitt forsøkt også i virkeligheten, men jeg tror ikke de har fungert spesielt bra. Kibbutz-samfunnene i Israel er tenkt litt på samme måten, og nå leste jeg i en av nettavisene for et par uker siden at de har blitt private de også. Nei, mennesker fungerer ikke på den måten. Men dette er interessante tanker og en bok vel verdt å lese!</div>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-62392662581607016672010-11-09T21:40:00.000+01:002010-11-09T21:40:26.879+01:00Maria Børja: Voksenting<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxj4CQV9En4ch6m3gQZng6UPnGvOGf9A8dorJyrJUzHQWaSSfBkBTnuiTXqF5gzWmV8Pcj5WcfFSs9eUTKKNN1JwPFstd0kLltc2guxBTweBz3CrxA7-ELrlBtK3nbDOCZXKptg2eN7CQj/s1600/voksenting.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxj4CQV9En4ch6m3gQZng6UPnGvOGf9A8dorJyrJUzHQWaSSfBkBTnuiTXqF5gzWmV8Pcj5WcfFSs9eUTKKNN1JwPFstd0kLltc2guxBTweBz3CrxA7-ELrlBtK3nbDOCZXKptg2eN7CQj/s1600/voksenting.jpeg" /></a></div>Voksenting er en novellesamling som handler om kropp og sex, på en voksen måte. Ikke på den ungdom som har sex for første gang-aktige måten, men om å se hvem man selv er i møte med andre, om hvordan det er å involvere seg med andre og alle tingene voksne mennesker kan gjøre med hverandre. Det hørtes ut som et spennende tema synes jeg, og ikke noe som så mange har skrevet om tidligere. I tillegg prøver jeg å lære meg å like noveller, så da syntes jeg denne hørtes spennende ut. Men jeg ble dessverre skuffet altså. Jeg fikk ikke til denne boka. Noen av novellene er fine å lese og gjør litt inntrykk, men de fleste syntes jeg var litt kjedelige. Det er vanskelig å skrive om disse tingene, og det er kanskje det som gjør at det er så få som har gjort det tidligere? Egentlig er jo språket godt og alt men det er liksom noe som ikke helt stemmer for meg. <div><br />
</div><div>I tillegg så syns jeg det er vanskelig å lese noveller. Eller altså det er ikke vanskelig å lese dem, men det er så himla irriterende at når en har begynt å komme inn i en historie og blitt kjent med dem som befolker dem, så slutter historien. Det er liksom som å bli kjent med noen som rett etterpå forlater deg. Hva er poenget liksom? At jeg har problemer med novellesjangeren er jo ikke forfatterens skyld da, det skal sies.</div>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-69396925499644200012010-10-28T22:13:00.000+02:002010-10-28T22:13:19.917+02:00Carl Frode Tiller: Innsirkling 2<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIAxARv3YH7pU7E8wgWj88UIlT5t8sJSw41LilUZ9cruJq5wvwj3NI6JkbVpvwjQR5pVmhpVgJp3biLWE-OlZlqFVhiipuBdH8tJLjzocl_xs4LjuEoLQu0UoyypwoPz9geGk7WkrNXh68/s1600/tiller.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIAxARv3YH7pU7E8wgWj88UIlT5t8sJSw41LilUZ9cruJq5wvwj3NI6JkbVpvwjQR5pVmhpVgJp3biLWE-OlZlqFVhiipuBdH8tJLjzocl_xs4LjuEoLQu0UoyypwoPz9geGk7WkrNXh68/s1600/tiller.jpg" /></a></div>Innsirkling 2 er fortsettelsen av innsirkling 1, der David har satt inn en annonse i en avis der han skriver at han har mistet hukommelsen og ber folk som har kjent eller kjenner han om å skrive brev til han om hvem han er og hvordan de kjenner han. I bok 1 fikk vi høre tre personers historier om seg selv og David og i bok 2 får vi høre tre nye personers historier. Denne gangen er det to av Davids barndomskamerater, samt en gammel dame som var venninne med morens hans som skriver til han. Det er fantastisk skrevet (på nynorsk, men det har jeg knapt merket verken på godt eller vondt - målformen er på en måte irrelevant), og veldig troverdig skrevet. På grensen til skittenrealistisk egentlig, men fascinerende. Disse tre kommer fra miljøer jeg kjenner lite til, spesielt de to barndomskameratene som er henholdsvis bonde og småkriminell, og det er spennende å lese om dem. De virker sympatiske og forvirrede på en litt ulik måte begge to, og jeg føler liksom at jeg skjønner litt hvordan det er å være dem. Vi får jo vite minst like mye om dem som om David. Etterhvert da jeg leste begynte jeg å tenke på at det er jo vel og bra med disse historiene, men hva er liksom poenget med dette brevskrivingshukommelsestapplottet, hvor skal dette ende liksom. Vi kan jo ikke ha en hel serie med folk som beskriver en annen uten at noe annet skjer. Så da var det bra at det kommer noen avsløringer mot slutten, og det skjer en videreutvikling av plotet. Gøy! Synd vi nå vel vente i flere år før neste bok kommer... <div><br />
</div><div>Bortsett fra at dette er fiktivt og altså skrevet på nynorsk minner Tillers stil meg en hel del om Knausgårds. Jeg syns nok Tiller er enda mer skittenrealistisk, og det kan jo ha med å gjøre at han ikke skriver selvbiografisk og dermed kan skrive om enda verre ting på en verre måte enn det Knausgård kan når han må begrense seg til sitt eget liv. Tiller har med en liten tekstbit som jeg tolker som et lite sidespark til Knausgård også, det er morsomt. Boka anbefales sterkt, men les Innsirkling 1 først. Og når du er ferdig kan du like gjerne lese resten av bøkene til Tiller også - de er veldig gode alle sammen, og blant mine absolutte favoritter.</div>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-57500124634175874562010-10-23T09:41:00.000+02:002010-10-23T09:41:54.782+02:00Christer Mjåset: Legen som visste for mye<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCmSrM4NhcgBqwXRVbQv7aDcuK_8XAyTaL40yXp7fnDN08xWBDGk52pHWazj0cmLlzkprMl8qPo3Q3-s7tO47m29lzCiYNnWbvuvSeF-PS3F0UL66OnEeigMQbxRmWWcG8PMKGD3EAlKNE/s1600/mja%CC%8Aset.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCmSrM4NhcgBqwXRVbQv7aDcuK_8XAyTaL40yXp7fnDN08xWBDGk52pHWazj0cmLlzkprMl8qPo3Q3-s7tO47m29lzCiYNnWbvuvSeF-PS3F0UL66OnEeigMQbxRmWWcG8PMKGD3EAlKNE/s1600/mja%CC%8Aset.jpg" /></a>Christer Mjåset har skrevet en bok som handler om det å være distriktslege på Hitra og oppdage at hans avdøde forgjenger har hatt lange fingre inn i lokalsamfunnet, og ikke akkurat bare holdt seg til vanlige legetjenester og anstendige legemetoder. Vi følger legen Mads og hvordan han prøver å finne ut av hva som egentlig har skjedd, og hvorfor gamlelegen har gjort så mye merkelige ting. Det er en bok om små mennesker i et nokså lukket lokalsamfunn og hva de gjør for å oppnå status og å overleve. Og kanskje er det ikke heeelt urealistisk?<br />
<br />
Mjåset er lege og "tilfeldigvis" har han vært nettopp distriktslege på Hitra selv. Han kjenner derfor miljøet han skriver fra godt. Men dette er ingen legeroman med hovedvekt på romanser mellom sjablongaktige leger og sykepleiere. Dette er mer en spennings/mysterieroman, der det er i motsetning til etterforsker/politimann/yngre slektning er en lege som forsøker å få klarhet i hva som har skjedd.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Legen som visste for mye hadde jeg med meg på konferanse i England og ble en fin leseopplevelse som fant sted mest på tog, flyplasser og fly. Den var både spennende og lett å lese og var mer givende å lese enn mange krimbøker jeg har lest.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-59971984451832865092010-10-06T20:24:00.000+02:002010-10-06T20:24:10.230+02:00Hans Petter Laberg: Etter festen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIXlfRfLg4a32PYq_0vAQMfzno4kcuVFxrvuMwNCsGLH3TQKnyZAzRUEvQ5TKDeCHkKn8rHX6jkPM62xrvfV9oN7Nx9vrjMmfpj7uotbCDmUMzaHCd7HNr_Z1WDdLwUrCxJOopHATU3sV6/s1600/etterfesten.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIXlfRfLg4a32PYq_0vAQMfzno4kcuVFxrvuMwNCsGLH3TQKnyZAzRUEvQ5TKDeCHkKn8rHX6jkPM62xrvfV9oN7Nx9vrjMmfpj7uotbCDmUMzaHCd7HNr_Z1WDdLwUrCxJOopHATU3sV6/s1600/etterfesten.jpg" /></a></div><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;">Denne boka har jeg fått gratis av </span></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><a href="http://www.bokbloggturneen.com/" style="color: #4386ce; font-style: italic; font-weight: bold;">bokbloggturneen</a></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;">. I går blogget <a href="http://ginabloggen.blogspot.com/2010/10/etter-festen.html">Gina</a> om den,</span></span><span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-style: italic;"> og i morgen skal <a href="http://lunacia.net/">Elin</a> blogge om den. </span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;">Etter festen handler om en gutt et sted mellom 15 og 20 år. Nå kommer jeg verken på om han har fått noe navn eller noen alder. Det er forsåvidt ikke så viktig. Boka kryssklipper mellom to historier. Den ene historien er om gutten i nåtiden, der han stort sett loker rundt sammen med sine jevnaldrende kamerater, og synes at de fleste av dem holder på med meningsløse ting, mens han angrer på noe han har gjort på en fest. Vi får ikke vite hva det er i nåtidsbeskrivelsen, men den andre historien boka kryssklipper til er noen avsnitt fra den nevnte festen, og der får vi etterhvert vite det. Ved siden av dette er det en historie om en kamerat som opplever vold hjemme og etterhvert gjør noe med situasjonen sin. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #204063; font-family: Helvetica, Arial, Verdana, 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: 13px;">Jeg likte ikke denne boka så godt. Jeg synes den blir for enkel, jeg gjettet ganske tidlig hva som var skjedd på festen, og da ble all den angringen osv litt kjedelig å lese om. I tillegg lurer jeg på hvorfor dette er blandet sammen med den vold i hjemmet-historien, jeg opplever det som to tilfeldige ting bare er hevet sammen i en bok liksom. Det er seriøse temaer, og det er om ungdommer og deres liv slik det muligens er for noen av dem. Ikke at jeg kjenner meg igjen, min ungdomstid var ikke sånn. Så boka traff ikke meg sånn veldig, og egentlig følte jeg meg litt som utenfor målgruppa til denne. </span>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-63973746056661136752010-10-02T11:44:00.000+02:002010-10-02T11:44:31.728+02:00Hans Olav Lahlum: Menneskefluene<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt4q9JozW_YomYyoUP_QiOjTIER6ETNmKV9j7wSZpkCziz9vZLpfCkstIW50dyyfUrfRR0hXsvs6PjC8b_d0hBE-nGT7Q438qq7DZU7lHIDo9xl7NIDi2bv0KX0Por29l6JPLvo8njBzVq/s1600/menneskefluene.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt4q9JozW_YomYyoUP_QiOjTIER6ETNmKV9j7wSZpkCziz9vZLpfCkstIW50dyyfUrfRR0hXsvs6PjC8b_d0hBE-nGT7Q438qq7DZU7lHIDo9xl7NIDi2bv0KX0Por29l6JPLvo8njBzVq/s1600/menneskefluene.jpg" /></a></div>Menneskefluene er et klassisk "det lukkede rom"-mysterie, der det skjer et mord, og kun det fåtallet av mennesker som var i huset kan ha muligheten til å ha utført dette. De som har lest Ti små negerbarn av Agatha Christie vil sikkert kjenne igjen stilen (men løsningen er ikke den samme som i denne boka, så er det sagt!).<br />
<br />
Vi følger en ung og ambisiøs politibetjent i det han spør seg rundt blant de mer eller mindre mistenkte, og hvordan han får hjelp til å løse mysteriet av en ung og übersmart jente som sitter i rullestol og som omtrent aldri går ut av sitt eget hus. Jeg syns denne jenta var litt rar, og det virker litt umotivert at han skal få så god hjelp av henne. Hvorfor er hun så smart liksom, hvorfor ser hun alle disse sammenhengene? Det syns jeg er usannsynlig, men ok, hun gjør persongalleriet mer interessant. Politibetjenten avdekker personenes bakgrunn og livshistorier underveis, og det er ikke akkurat tilfeldig at det er akkurat disse personene som bor i samme huset. Det er en interessant historie og løsningen på mysteriet var også tilfredsstillende, synes jeg.<br />
<br />
Dette er en god og spennende krimroman, og jeg likte boka godt. Det er ikke en bok av typen man blir klokere av eller noe sånt, men man har det gøy mens man leser, og det har jo også sin verdi.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-83340443819352643032010-09-11T15:59:00.000+02:002010-09-11T15:59:26.413+02:00Oppsamling av sommeren og sensommerens bøkerNå har jeg prokastinert blogging i lang tid her, og i mellomtiden har det hopet seg opp med bøker her på pulten min, som jeg har lest og som jeg hadde tenkt til å blogge. Nå vil jeg ha dem unna bordet, og derfor kommer de i rask rekkefølge:<br />
<br />
Liz Buer: Rik på tid. Møter med folk som har trappet ned<br />
En slags feel-good bok om downshifting, dvs å trappe ned fra fullt hverdagskjør og velge et annet liv. Intervjuer med B-kjendiser og noen ikke-kjendiser som har gjort det. Typisk lørdagsbilag, bare i bokform. Vel, det var interessant nok, men ikke en bok jeg akkurat anbefaler til folk. Den har litt fjongt design, og passer i grunnen godt som gave til folk du synes jobber alt for mye. Hvis du ikke kommer på noe bedre, altså.<br />
<br />
Daniel Gilbert: Hva er lykke?<br />
Populærvitenskapelig bok som på engelsk heter "Stumbling on happiness". En mye bedre tittel synes jeg, siden den i grunnen handle lite om hva lykke er, men om hvordan vi (ikke) kan forutse hva som gjør oss lykkelige. Den handler om heuristiske kognitive slutninger, og hvordan det er vanskelig for oss å forutse hva som kommer til å skje og hvordan vi kommer til å føle oss. Det er interessant nok, men det handler strengt tatt ikke om forskning på lykke, men om kognisjon. Og det er ikke det samme. Det virker for meg som om den norske versjonen forsøker å selge seg inn i et marked med "lykkeforskning" (det står også på baksiden at Daniel Gilbert er en av de fremste på området lykkeforskning, og det er en sannhet med STORE modifikasjoner - jeg har lest mye om happiness og positiv psykologi de siste månedene og han er ikke noe sted å finne i den litteraturen). Jeg ble altså litt skuffet over denne boka, selv om den sikkert er helt ok for sitt tema. Les den - om du er interessert i tankemessige feil vi gjør når vi prøver å forutse fremtiden!<br />
<br />
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg<br />
Søt liten tragikomisk historie om en gammel og ensom dame som ser tilbake på livet sitt sammen med mannen sin Epsilon. Kritiker -og leserrost. Jeg likte den!<br />
<br />
Mattis Øybø: Karin og Kareem<br />
Artig bok om en politisk filmregissør og en værmelder som har fått en privat sexvideo lagt ut på nettet. Høres litt søkt ut å koble disse sammen, ser jeg nå. Uansett, jeg likte boka, men kommer nok ikke til å huske den særlig lenge. Jeg leste den i juli, og har nesten glemt den allerede, oppdager jeg nå når jeg prøver å skrive noe om den.<br />
<br />
Mo Hayder: Tokyo<br />
Thriller om japanske krigsforbrytelser. "Løsningen" på thrilleren er litt opplagt synes jeg, og da ble jeg litt irritert over alle de overtydelige hentydningene til hva dette egentlig dreier seg om. Men jeg likte boka likevel. Kommer nok til å lese flere av Mo Hayder.<br />
<br />
Wally Lamb: The hour I first believed<br />
Familiekrønike som involverer Columbine-skytingen, og en hel del andre ting. En av mine all time favorittbøker er I know this much is true fra samme forfatter. Likte denne også godt, men ikke like godt som den andre. Har også prøvd meg på She's come undone (har har visst en hang mot mystiske titler denne forfatteren), men den var bare helt feil å lese som helt nybakt tobarnsmor. Disse bøkene krever at man har litt sammenhengende tid til lesning. Ellers detter man ut av historiene og da fenger de ikke så lett. Anbefales.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-64081871242813835702010-08-21T13:30:00.000+02:002010-08-21T13:30:20.219+02:00Elizabeth Gilbert: Spis elsk lev<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8N_FixcE401EFswe9U-gMegJ3zKXFa7qkjUUuNqrhW8RtpnStPkjEDhYKJhtZfo0oz9RNumJZaXqrRWrTDf4IA4be8-HAugADLgJgxOktbAI7K3w5yKrt18Z-aIp33NHpbLMYuTTzPbKG/s1600/Spis,+elsk,+lev.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8N_FixcE401EFswe9U-gMegJ3zKXFa7qkjUUuNqrhW8RtpnStPkjEDhYKJhtZfo0oz9RNumJZaXqrRWrTDf4IA4be8-HAugADLgJgxOktbAI7K3w5yKrt18Z-aIp33NHpbLMYuTTzPbKG/s200/Spis,+elsk,+lev.jpg" width="126" /></a></div>Egentlig hadde ikke jeg tenkt at jeg skulle lese denne boka. Jeg har hatt et inntrykk av den som litt shallow chick lit som later som om den er veldig dyp, og som samtidig skulle være skrevet på en veldig spennende måte. Jeg har derfor vært meget skeptisk, men plukket den med meg en gang jeg var på reise og trodde jeg kom til å gå tom for bøker. Det gjorde jeg imidlertid ikke, så boka har blitt med hjem og stått i bokhylla en stund.<br />
<br />
Spis elsk lev er en sann historie om en amerikansk journalist/forfatter som en dag fant seg selv i en liv som overhodet ikke var slik hun ønsket. Hun hadde vært gift med en mann i noen år, og folk begynte å mase om det ikke skulle bli barn snart. Hun ønsket seg ikke barn, og egentlig ønsket hun seg ikke mannen hun hadde heller. Etter en opprivende skilsmisse og et drama-preget kjæresteforhold etterpå bestemmer hun seg for å be forleggeren sin til penger til ett år så hun kan reise og skrive bok. Hun planlegger noen måneder i Italia, noen måneder i India og noen måneder i Indonesia. Boka handler videre om hva som skjer på disse stedene og hva hun lærer gjennom å snu opp ned på livet sitt flere ganger i løpet av et år.<br />
<br />
Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte denne boka. Jeg hadde plassert denne i en slags "jente-versjon av da vinci koden". Men den passer ikke helt der. Den er ikke noen sånn topp 5 bok for meg heller, til det blir det litt for enkelt, unyansert og klisjefyllt. Men gitt at man er i det rette humøret er den faktisk heller ikke så dum. Jeg liker at man får følge henne gjennom noen viktige endringer i livet, og får følge hennes tanker og følelser gjennom dette. Hun forsøker å finne ut av hva som er det gode liv for henne, og det er interessant å følge med på. Jeg skulle gjerne tatt et år fri fra mitt liv også og gjort noe lignende. Bare si fra om noen vil betale meg for å ta et friår og gjerne ta seg av familien min også?Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-89132732173375284692010-08-07T08:34:00.001+02:002010-08-07T08:38:47.875+02:00Roy Jacobsen: Vidunderbarn<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieiPY7mkqtfY80rfa1m8ei0xNLUL2-sKw1dHRGV7OJh3fPRhE63-YYgeKD3IoPXzi5SQA2DeIPeWMVdVsR9-FBSoBXL2RNdlVkSMvGYoCTk4HT0NhA84YI4THMOXJuBPuhtBDLxzgWe-0m/s1600/vidunderbarn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieiPY7mkqtfY80rfa1m8ei0xNLUL2-sKw1dHRGV7OJh3fPRhE63-YYgeKD3IoPXzi5SQA2DeIPeWMVdVsR9-FBSoBXL2RNdlVkSMvGYoCTk4HT0NhA84YI4THMOXJuBPuhtBDLxzgWe-0m/s320/vidunderbarn.jpg" /></a></div>Dagbladet har satset på litteratur i det siste, og søkte for en tid tilbake 3000 nye bokanmeldere. Jeg syns spørsmålet om vi egentlig trenger det fra <a href="http://bokmerker.org/?p=7120">bokmerker </a>er betimelig, men sleip som jeg er kopierte jeg en av mine anmeldelser her fra bloggen inn på systemet deres, og tjente meg en bok. Det ble denne.<br />
<div><br />
</div><div>Vidunderbarn handler om Finn, som bor i en leilighet i Oslo sammen med moren sin. En dag får han plutselig en halvsøster og boka handler om en sommer i Finns liv, der han prøver å finne ut av hva som har skjedd og hva som skal skje med den lille familien sin. Det er en barndomsskildring og det er en snedig liten historie bak og en del av boka foregår på Håøya, en øy i Oslofjorden, hvor jeg også var av og til i min barndom.</div><div><br />
</div><div>Mye har allerede vært sagt om denne boka, den ble jo kritikerrost og bejublet da den kom ut. Solgt masse har den også. Jeg likte boka godt, men det er nok også en bok jeg fort kommer til å glemme. Ikke så mye nytt og spennende, egentlig. En helt ok skildring av 60tallsbarndom, men det er liksom det. I allefall for min del. </div>Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-74526770157769417492010-08-05T10:37:00.000+02:002010-08-05T10:37:49.350+02:00Martin Seligman: What you can change...and what you can't<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimjl9mb7BDFU_3MGpd-kzGN69MosljEYh1d1LamqLYJSMMBEqefbr3NZJ2PhOyPq0DNYYFyvmWUSC6X7Hx2FDQsPTEl-zakwF-SrFR4WAUI6VWMOw6jqoCvvXOJk-EiY1WFIcDFm9pD_ap/s1600/seligman.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimjl9mb7BDFU_3MGpd-kzGN69MosljEYh1d1LamqLYJSMMBEqefbr3NZJ2PhOyPq0DNYYFyvmWUSC6X7Hx2FDQsPTEl-zakwF-SrFR4WAUI6VWMOw6jqoCvvXOJk-EiY1WFIcDFm9pD_ap/s320/seligman.jpg" /></a></div>Dette er en bok jeg har lest mest i forbindelse med jobb. Et av mine temaer på i doktorgradsprosjektet handler om selvfølelse (self-esteem), og da kommer grunnleggeren av positiv psykologi opp som en guru som er kritisk til hele selvfølelsesbegrepet. Han mener at selvfølelse er et epifenomen, altså noe kunstig noe som ikke har verdi i seg selv, men som kun refererer til at det er en sammenheng mellom gode ting i livet og det å ha positive tanker om seg selv og sin egen verdi. Han mener at det ikke handler om at det ene fører til det andre, men at det bare virker sånn siden de som regel kommer sammen. Dette er en pågående diskusjon mellom forskere og psykologer og jeg har enda ikke helt bestemt meg hva jeg skal konkludere med (jeg begynner kanskje å ende opp på noe, men dette er ikke tid eller sted for å legge ut om det). I allefall, i denne boka skriver Seligman litt om sitt syn på self-esteem, og derfor har jeg lest/skummet meg gjennom den.<br />
<br />
Dette er en selvhjelpsbok skrevet for ikke-akademikere som tar utgangspunkt i det kjente sitatet: "God, grant me serenity to accept the things I cannot change, courage to change the things I can, and wisdom to know the difference" (ofte knyttet opp til AA, uten at det trenger å begrenses til alkoholikere). Det er et veldig godt sitat synes jeg, og det fungerer bra i denne boka. Seligman går videre gjennom ulike typer psykologiske og helsemessige problemer; angst, panikkangst, fobier, tvangshandlinger, depresjon, sinne, posttraumatisk stress syndrom, problemer relatert til kjønn og sex, slanking, alkohol, og traumatiske hendelser i barndommen. Han skriver også noe om selvhjelpsindustriens historie, der vi en gang gikk fra å mene at alt er forutbestemt, vi kan ikke endre noe og hvis noe endrer seg så er det noe som skjer med oss fra Guds hånd - til nå å tro at vi kan endre alt, bare vi vil det nok. Slik er det nok ikke. Noen ting er faktisk ikke så lett å endre på, og det er jo litt dumt å bruke masse energi på å prøve å endre ting som ikke går an å endre.<br />
<br />
Seligman går gjennom de ulike problemene og konkluderer med i hvilken grad disse kan endres, basert på forskning og evidens. Boka er ikke helt ny, trykt opp i 2007 men egentlig fra 1993, så jeg er sikker på at det har kommet mye relevant forskning etterpå. Mye av det han skriver, blant annet det at panikkangst og fobier er nokså enkelt å kurere om man er motivert til det, var jeg kjent med fra før, men han kommer også med noen påstander som var nye for meg. Feks sier han at det er veldig lite som tyder på at hvordan dine foreldre behandlet deg da du var liten påvirker deg når du er voksen. Du har kanskje noe til felles med dine foreldre, men dette kan like gjerne være fordi du har felles gener med dem. Han sier at det er en myte at vi kan kontrollere og påvirke barn så veldig mye. Incest er en grusom ting, men Seligman mener at forskning tyder på at barn som har opplevd det ikke har det verre som voksne enn andre voksne. En annnen påstand han kommer med er at det nytter ikke å slanke seg. Alle slankekurer har god effekt i starten, men etterhvert faller de fleste ut av det og tilbake til gamle vaner og man ender opp med jojoslanking, som nok er verre enn den overvekten man hadde i utgangspunktet. Endring av alkoholisme er han også skeptisk til, dessverre. I tillegg tror han ikke på endring av legning og transseksualisme, men akkurat det er vel ikke spesielt oppsiktsvekkende i våre dager.<br />
<br />
Jeg vet ikke helt, han har gått gjennom mye forskning og har også en fyldig referanselister der han kommenterer mange av studiene (dette var gøy å lese synes jeg, men det er nok for spesielt interesserte å lese referanselista nøyere enn selve teksten). Han virker overbevisende, men jeg er ikke sikker på om han har gått gjennom det som finnes av forskning på en balansert måte (jeg tror det, men er ikke sikker), og så er det i tillegg dette med at det begynner å bli gammelt og at det ikke er oppdatert.<br />
<br />
Men artig vinkling der en anerkjent psykolog og forsker er tydelig på hva han mener, basert på forskning, har potensiale for endring Han skriver også noe om hva man skal gjøre for å potensielt endre de tingene som skal endres på, men der synes jeg han er svakere enn der han skriver om hva som kan/ikke kan endres på.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-17589812719858628292010-08-03T10:05:00.000+02:002010-08-03T10:05:02.239+02:00Jesper Juul og Monica Øien: Rom for familien<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgavrmGFMKVGPPI54mxtLAdXG3uzniZ4rKbVRWYHEZLDOGX2xuyLwZpSJajEYIFn448GbGBhc7VEM9mYOzgwW9fdbq1o8Xty4_peFM6Su1v2TQlOoJOQtori_j77vatttFhQmDxVR4mOVV8/s1600/romforfamilien.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgavrmGFMKVGPPI54mxtLAdXG3uzniZ4rKbVRWYHEZLDOGX2xuyLwZpSJajEYIFn448GbGBhc7VEM9mYOzgwW9fdbq1o8Xty4_peFM6Su1v2TQlOoJOQtori_j77vatttFhQmDxVR4mOVV8/s320/romforfamilien.jpg" /></a></div>Som den småbarnsmoren av en psykolog jeg er er jeg selvsagt interessert i hvordan man kan skape rom for familien. Jesper Juul har jeg et interessert, men noe avmålt, forhold til fra før. Har vel lest en del av Det kompetente barnet hans, uten at jeg dermed vil skrive under på alt han skriver.<br />
<br />
"Rom for familien" bruker husets rom som ramme for hva som skjer gjennom familiens utvikling. Feks begynner det med soverommet, der temaet er parforholdet, så kommer babyrommet, barnerommet, tenåringsrommet, badet, kjøkkenet og stua. I hvert kapittel handler det om utfordringer som kan knyttes til hvert rom (hvis man legger godviljen til). Nå kom jeg på at de burde også hatt med vaskerommet (hvordan skal man få renske opp i ting?) og boden (hvilke ting skal man legg vekk?) og hva med garasje og bibliotek?<br />
<br />
I denne boka har Monica Øien har hatt samtaler med Jesper Juul og deretter prøvd å skrive noen innledninger til hvert tema de har snakket om og så puttet innimellom, sammen med en del bilder av lykkelige familier i hverdagssituasjoner. Ja, nå lurte jeg på om jeg skulle slette "prøvd å", men det er slik jeg opplever det - det fungerer ikke så veldig godt og innledningene og tekstene mellom samtalebitene passer ikke alltid 100%. Og litt sleivete og upresise blir de også. Liker ikke så veldig godt den rollen Monica Øien har i teksten, hun er synlig fordi hun er den som stiller spørsmålene og skriver tekstbiter innimellom, men hun reflekterer liksom ikke så mye over det, hun er mest snusfornuftig og er selvsagt enig i alt Juul sier. Det blir litt tamt og ustrukturert synes jeg da, jeg føler de lever i en lykkeverden litt ute av kontakt med den faktisk hverdagen vi lever i. Bildene er med på å understreke dette. Det er fine bilder (tatt av Marcel Lelienhof), for all del, men det er liksom akkurat litt for perfekt alt sammen.<br />
<br />
Men mye av det Jesper Juul sier synes jeg er fornuftig, og kan kanskje være konkrete tips i hverdagen. Men det er på en måte basert på hans ideologi, og ikke nødvendigvis på oppdatert forskning. Så der noe er i tråd med forskningen, er andre ting hans mening, og jeg syns han er noe uklar på hva som er hva. Det er lett å ta guruers meninger for ren fakta, og jeg syns derfor det er viktig at guruer er tydelige når de snakker ut fra hva det er rimelig enighet om i forsknings- og behandlingsmiljøer, og hva som er deres private meninger. Selvsagt skal de få ha private meninger, og noen av dem er kanskje bedre funderte enn mange utenfor fagfeltets meninger, men det er tross alt ikke umulig å ta feil selv om man er guru.<br />
<br />
Ja, denne boka tror jeg vil si at var en blandet fornøyelse.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-2912200068185847252010-07-16T17:04:00.001+02:002010-07-16T17:04:00.491+02:00Mirjam Kristensen: Et rikt liv<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyQnzvmMmBkh_CBKSS0pOatqBmyhMT5D7EE_qEWLI5FCtIWd9txkCG1Cty57V0vuJ6SRpBqD1ak-p5RW2qI_eZBozr_4EPznpV-DpFV8f2I-saIRmd4NKDD3U2A69hAVMplRaOt1_myxFe/s1600/et+rikt+liv.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyQnzvmMmBkh_CBKSS0pOatqBmyhMT5D7EE_qEWLI5FCtIWd9txkCG1Cty57V0vuJ6SRpBqD1ak-p5RW2qI_eZBozr_4EPznpV-DpFV8f2I-saIRmd4NKDD3U2A69hAVMplRaOt1_myxFe/s320/et+rikt+liv.jpg" /></a></div>Mirjam Kristensens "Et rikt liv" var en av bøkene som var med helt til slutt i P2 lytternes romankåring fra ifjor, og siden den gangen har jeg hatt lyst til å lese den. Men siden jeg har mine økonomiske øyeblikk (ikke når det gjelder Knausgård selvsagt, men av og til ellers!) så har jeg ventet på paperbackversjonen helt til nå.<br />
<br />
Et rikt liv er en litt merkelig og annerledes bok. Den begynner med at Dahlia etter mange år som leietaker i huset til det eldre jødiske ekteparet Isak og Nanna, begynner å bli kjent med Isak. Så viser det seg etterhvert at en ung jente har blitt påkjørt i gata de bor i, og at sjåføren har stukket av. I begynnelsen av boka blir det beskrevet som at Isak forteller Nanna at han har gjort dette. Eller i allefall er det lett å tolke det som at det er det som skjer. Etter som boka skrider frem viser det seg at det kanskje ikke er det som har skjedd likevel, eller i allefall endres oppfatningen til Dahlia om hva som har skjedd seg underveis. Det er litt mystisk og det er flere hendelser som plutselig blir beskrevet på en helt annen måte mot slutten av boka.<br />
<br />
Det er interessant og det er litterært og spennende. Det ligger mye mellom linjene her. Jeg syns kanskje det ble litt rart også, og synes kanskje Kristensen kunne gitt litt mer, men da ville jo poenget i boka også bli borte. Jeg er litt usikker på hvor realistisk det er, at ting kan endre seg sånn. En kan selvsagt tenke seg at det er noe psykiatri iblandet her. Mjo, det går jo, men tja... jeg er ikke sånn 100% overbevist og frelst på denne boka, selv om den er interessant nok. Jeg tror hovedpersonen ble litt for fjern for meg. Det ble litt for mye mystikk til at hovedpersonen står ordentlig og tydelig frem for meg.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-13063379143069390032010-07-15T20:46:00.000+02:002010-07-15T20:46:08.761+02:00Karl Ove Knausgård: Min kamp 5<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGZuYTj_GBdIeG9zTM9-3La4EhdWj2rYnz1-J8yYcsCBH_Irvt8S9IbMrGcfi4mFfpeS9D5rY3UbZlEROVufs0MDHOkVJROt3L8Om-ERDyHSUcHz3Bb2gpUwdQQmYxdauzMgf73jbwNqIq/s1600/ok_9788249507153.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGZuYTj_GBdIeG9zTM9-3La4EhdWj2rYnz1-J8yYcsCBH_Irvt8S9IbMrGcfi4mFfpeS9D5rY3UbZlEROVufs0MDHOkVJROt3L8Om-ERDyHSUcHz3Bb2gpUwdQQmYxdauzMgf73jbwNqIq/s320/ok_9788249507153.jpg" /></a></div>Det er blitt en stund siden jeg leste Min kamp 5 (leste den selvsagt med en gang den kom ut). Men jeg har selvsagt ikke glemt den for det! Min kamp 5 handler om Knausgårds tid i Bergen, studietiden som begynte med et relativt mislykket år på skrivekunstakademiet før han studerte litteraturvitenskap og jobbet i studentradio og i psykiatrien og litt forskjellig. Han har noen kjærester, et samboerforhold og gifter og skiller seg. På overflateplanet er det omtrent det som skjer. På det indre planet følger vi hans tanker og følelser underveis (i allefall slik Knausgård husker/konstruerer det i ettertid), på samme måte som vi har gjort i tidligere bøker.<br />
<br />
Min gamle veileder på hovedoppgaven skrev sammen med en kollega en kronikk i BT for et par måneder siden, der de argumenterte for at grunnen til at vi lar oss engasjere av Knausgårds bøker er at han klarer å skrive på en emosjonell måte og det er det som gjør at vi kan relatere oss til teksten hans. Vi skjønner alle hva han mener når han for eksempel skriver at gråten kommer og så skriver. "Åååå. Åååå." Det ser jo litt teit ut, men følelsen av å gråte er likevel godt formidlet synes jeg. Og sånne ting er jo ikke lette å skrive om heller, vi har ikke så gode ord for akkurat disse tingene. Men Knausgård får det til. Og derfor kan mange av oss si at vi har følt det noe samme i perioder av livet, om enn ikke i akkurat de samme situasjonene som Knausgård.<br />
<br />
Og så var det jo ekstra gøy å lese Knausgårds beskrivelser av Bergen da. Jeg er også innflytter og har bodd her i snart 11 år nå, og kjenner igjen alle steder og miljøer han skriver om. Jeg har også studert her, men siden jeg er noen år yngre enn Knausgård har ting endret seg en del siden hans tid. Men gøy å lese om hvordan han opplevde at det var for noen år siden. I forhold til de andre bøkene i denne serien synes jeg denne var minst like spennende, både på grunn av aldersperioden (ung voksen) og bergensmotivet. Og han skriver jo like godt som før.<br />
<br />
Nå blir det spennende å se hva som skjer i siste boka, om han der skal dra dette sammen og ta inn reaksjoner på serien. Ser for meg at det siste bindet kan bli mer essayistisk enn disse siste tre bøkene har vært hvertfall. De har jo alle vært nokså kronologiske og tatt for seg henholdsvis barndom, ungdom og ung voksen alder. Og så blir det spennende å se hva som skjer videre med forfatterskapet hans. Hva skal han skrive om nå som vi alle tilsynelatende kjenner han til bunns?Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-72311689248677694962010-06-27T09:35:00.000+02:002010-06-27T09:35:59.354+02:00Lena Kristin Hole: Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU3lKv8KVIrxCgEArgnAdcIpxdlWaHTA4jA8zI5q3tfnspyfTORctyqLt9s8Mps97570mAQ4cf_vSJ9PzOC-nI60OHNwsGyhsnJ0pyyuPfGrxHiUIxOEEOW0CnFTK8CP45dUcDM2Q52hES/s1600/lena+kristin+hole.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU3lKv8KVIrxCgEArgnAdcIpxdlWaHTA4jA8zI5q3tfnspyfTORctyqLt9s8Mps97570mAQ4cf_vSJ9PzOC-nI60OHNwsGyhsnJ0pyyuPfGrxHiUIxOEEOW0CnFTK8CP45dUcDM2Q52hES/s320/lena+kristin+hole.jpg" /></a></div>Lena Kristin Hole er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi med fordypning i familiepsykologi. Hennes bok "Kjærlighetskoden. Om å ta vare på det parforholdet du har." handler om hva som skjer når man etter en lykkelig start på et kjærlighetsforhold kan oppleve å delvis miste tilliten til hverandre og lukke seg for hverandre. Boka er tenkt å gi nye ideer på hvordan man kan bevare tilliten og holde båndet mellom seg åpent også i vanskeligere tider.<br />
<br />
Det er noen uker siden jeg leste denne nå, men jeg husker at jeg syntes det virket fornuftig. Det er fokus på matnyttige tips som kan funke i hverdagen. Alt er nok ikke like godt forskningsmessig fundert, men det kan uansett være vanskelig å gjennomføre eksperimenter og strenge forskningsstudier på slike ting som terapi. Jeg tror uansett at vi ikke alltid skal vente på at forskningen har gitt Svaret på hvordan man skal oppnå en ting, men at vi, mens vi venter på mer forskning, skal gjøre det beste ut av de teoriene og den forskningen man tross alt har allerede.<br />
<br />
Så langt jeg kan se er dette mye basert på emosjonsbasert parterapi (a la Susan Johnson), uten å være helt strengt låst til dette perspektivet. Det handler altså mye om hvordan en kan oppnå og reparere tilknytningen man har til hverandre. Hvordan man kan se forbi alle de hverdagslige kranglene om oppvask og hverdagslogistikk og unngå å anklage hverandre, men heller klare å ta vare på hverandre og å ha det gøy sammen. <br />
<br />
Jeg likte boka og tror dette er nyttig og relevant for mange. Og jeg tror man må lese den flere ganger , gjerne sammen med sin partner, for å virkelig klare å nyttegjøre seg det.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-2973672198806349852010-06-25T18:11:00.001+02:002010-06-25T18:13:28.400+02:00Reif Larsen: T. S. Spivets utvalgte verker<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOY3U0ZIV-OP6l1IsTV9LYUKhvBtC4drTS5tr8Iu3MYUmfwgK_iMb2qxq7B8555YQtg8xDNS_lZUsMjClW6885AaHEYKTl6iPA0h98rH-wI0xCHyxdxc3abd2cHg4tEyxjhwZ9i7u7ndTz/s1600/reiflarsen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOY3U0ZIV-OP6l1IsTV9LYUKhvBtC4drTS5tr8Iu3MYUmfwgK_iMb2qxq7B8555YQtg8xDNS_lZUsMjClW6885AaHEYKTl6iPA0h98rH-wI0xCHyxdxc3abd2cHg4tEyxjhwZ9i7u7ndTz/s320/reiflarsen.jpg" /></a></div>Reif Larsen sin debutbok T. S. Spivets utvalgte verker handler om den lille spesielle gutten T. S. Spivet på tolv år med uvanlige talenter innenfor kartografi og illustrering av blant annet biologiske detaljer. Han er en forskerspire som i begynnelsen av boka får vite at han har vunnet en pris for arbeidene sine, og fordi han ikke har noe nært forhold til verken faren eller moren reiser han alene gjennom USA med tog for å motta den. På veien leser han i det han trodde var en av morens notatbøker fra hennes forskning på biller, men som viser seg å være hennes beskrivelser av familiehistorien deres. På veien får vi også vite mer om hva som egentlig skjedde med den avdøde broren til T. S. Spivet. <br />
<br />
Dette er en veldig annerledes bok. Den er større og tyngre enn andre skjønnlitterære bøker, og den gir et mer ekslusivt inntrykk enn de fleste andre bøker som domineres av tekst. På alle sidene er det en vanlig tekst med dobbel linjeavstand, og en masse noter med litt mindre tekst og finurlige detaljerte tegninger av alt fra kart over det området bokens handling foregår i til diagram over unihemisfærisk ikke-REM søvn hos tumlere eller ormehull-sammensnurping i Iowa. Det er en original bok, og det med å kombinere illustrasjoner og teksten i notene med hovedteksten syns jeg fungerer bra. Dog syns jeg kanskje at det ble litt mye innimellom, og at en del av notene er et par hakk for irrelevante. Men stort sett er det viktige ting som står i notene, gjerne ting med mer emosjonelt innhold enn den mer handlingsbeskrivende hovedteksten. Jeg syns nok plotet her er svakere enn gjenomføringen. Men jeg likte den godt altså, og jeg kommer til å følge med på forfatteren videre også.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-35318986190846264632010-06-17T19:59:00.000+02:002010-06-17T19:59:49.414+02:00Anne B. Ragde: Nattønsket<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiprJcpvPH2xtBapdKhGhbW9K8ydisjwqruWjla-M8R23KONJxjttEzqCSqJOswRwd0XoQQvtyunGbPTnBGlfRNC8AZYz066s30smUJ_33_VaUwrBymAXMxKJyvaG4ke0TtF0zB779KFr7n/s1600/ragde.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiprJcpvPH2xtBapdKhGhbW9K8ydisjwqruWjla-M8R23KONJxjttEzqCSqJOswRwd0XoQQvtyunGbPTnBGlfRNC8AZYz066s30smUJ_33_VaUwrBymAXMxKJyvaG4ke0TtF0zB779KFr7n/s320/ragde.jpg" /></a></div>Da denne boka kom ut tenkte jeg at tja, jeg synes faktisk Anne B. Ragdes bøker er god underholdning men jeg er ikke villig til å betale 370 kroner for kanskje 3 timers underholdning. Jeg venter til den kommer i pocket og ser om jeg fortsatt vil lese den da. Og det har ikke vært spesielt vanskelig å vente. Nå har den kommet i pocket og da tok jeg den med meg fra bokhandelen da jeg var ute etter Knausgård nr 5 den dagen den skulle komme ut (den var forsinket pga transportstreik, men jeg har fått tak i den nå altså!).<br />
<br />
Det var vel et greit valg tenker jeg. Nattønsket handler om en ensom dame på nesten 40 som i mangel av ekte relasjoner, både til menn og andre rundt seg, fyller sine behov for sosial kontakt med sex. Hun har en rekke med one night stands, noen faste å ha telefonsex med og noen korte kjæresteforhold, som hun alltid sørger for å komme ut av ved å slå opp med dem før de slår opp med henne. Ellers er hun en effektiv og proff musikkjournalist og påstår at hun er lykkelig singel og skjønner ikke hvorfor alle andre stresser med forhold og alt det negative som følger med det. Helt til hun møter en helt spesiell mann som ser gjennom henne...ja dere kan tenke dere hva som skjer da. <br />
<br />
Det blir underholdende, morsomt og lett å lese, og sidene flyr unna uten at noe egentlig fester seg. Jeg har litt det samme forholdet til (god) krim som jeg har til Anne B. Ragde. Det er fint der og da, men gir lite av varig verdi. Egentlig er hele greia litt usannsynlig også, og jeg syns ikke hovedpersonen er så troverdig. Hvorfor ble hun sånn liksom? Og hvordan kan hun liksom endre seg så fort som det virker som at hun gjør i denne boka? Nei jeg tror ikke egentlig på det. Hele boka er i grunnen en deilig drøm da, den draumen om at noko vidunderleg skal skje, eller noe i den duren. At noen skal komme og ta deg ut av livet ditt som du ikke får til, og så gjøre det perfekt.<br />
<br />
Nei, jeg tror ikke på det.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2197785762912252237.post-8284146336482830422010-06-14T19:36:00.004+02:002010-06-14T21:48:29.090+02:00Susan Abulhawa: Morgen i Jenin<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWq58lxgH6LSs-_VEkJVVFoDXKoYFSlrL9Kp4zp9HzOGrOC6zJO7-Qd5GqA1m-uVyuJ3IjUEkJ1CpriAY_QtuOjsSh5MmZESE7FV7erKviybgVqMAdS3HLI-2cTbE52etCS7IMrR84QdJ2/s1600/morgen+i+jenin.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 150px; height: 228px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWq58lxgH6LSs-_VEkJVVFoDXKoYFSlrL9Kp4zp9HzOGrOC6zJO7-Qd5GqA1m-uVyuJ3IjUEkJ1CpriAY_QtuOjsSh5MmZESE7FV7erKviybgVqMAdS3HLI-2cTbE52etCS7IMrR84QdJ2/s320/morgen+i+jenin.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5482718482266719138" border="0" /></a><span style="font-style: italic;">Denne boka har jeg fått gratis av Aschehoug.<br /><br /></span>Morgen i Jenin handler om en palestinsk familie som blir jaget fra sitt hjemsted av israelere og som etterhvert spres for alle vinder, alt mulig vondt skjer med dem, et barn blir stjålet, søsken og foreldre dør, blir psykisk syke, blir banket opp, skutt og det er liksom ikke ende på det. Jeg leste boka med øynene halvveis lukket igjen i frykt for hva slags grusomheter som skulle dukke opp på neste side.<br /><br />Forfatteren er selv palestiner, hennes familie ble fordrevet og splittet og etter en tid bosetter hun seg i USA. Akkurat som hovedpersonen i boka. Boka kom i stand etter at forfatteren hadde skrevet en novelle om noe av dette, og en forlegger leste den, likte den og ba henne skrive historien om Palestina fra deres side. Det er litt som at boka er skrevet for å vise hvordan konflikten mellom israelere og palestinere påvirker enkeltmennesker som deg og meg. Krig er fælt, men det blir noe påklistret over denne boka, det blir liksom mest underholdning ut av noe som er seriøst. Men man må nok ut gjennom slike skjønnlitterære kanaler også om folk skal forstå... Men ja, det blir noe litt kalkulerende ut av det.<br /><br />Den markedsføres som at "om du likte Drageløperen og Tusen strålende soler liker du denne også". Og det stemmer nok. Den minner en god del om disse. Og på en måte gjør det meg skeptisk. Det er hovedpersoner du skal bli glad i, som viser både dårlige men mest gode sider, det skjer bare dritt med dem og du skal synes synd på de og..det politiske er helt sikkert overforenklet skjevt fremstilt og...ja, det er sleipt.<br /><br />Men jeg gikk på. Og likte boken likevel.Mariannehttp://www.blogger.com/profile/05067052860915630444noreply@blogger.com0