lørdag 21. mai 2011

Bøker jeg har lest i vår

Geir Gulliksen: Tjuendedagen
Siri Hustvedt: The shaking woman or A history of my nerves
Axel Jensen: Epp
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned
Elisabeth Gilbert: Committed
Einar O. Risa: M. Kanne & Søn 1889-1922
Einar O. Risa: M Kanne & Søn 1923 - 1943
Sofi Oksanen: Baby Jane
Emma Donoghue: Room

Disse har jeg lest siden sist jeg skrev her. Det er en broket samling med bøker, fra nokså høylitterært (Axel Jensen, Geir Gulliksen) til ganske ulitterært (Elisabeth Gilbert, Emma Donoghue). Jeg har i grunnen likt de fleste av disse godt, særlig Geir Gulliksens. Denne handler om et par som blir venn med en tredjeperson. Den var litt mystisk, så den fortjener absolutt en gjennomlesning til for å få den ordentlig under huden. Gaute Heivolls bok har jo fått så mye skryt og priser og jeg vet ikke hva, og jeg hadde høye forventninger til den. Den er helt ok å lese, men jeg syns ikke den holder hva den lover. Den handler om en (ekte) pyroman som herjet i en bygd i nærheten av Kristiansand på 70tallet. Jeg trodde den skulle gi oss en forklaring på hvorfor han var pyroman slik at vi skulle forstå han bedre. Det gjør den ikke, men så er kanskje det også et budskap - det er ikke alt vi kan forstå her i verden. Men hvorfor skal vi lese bøker da, om det ikke er for å få innsikt i nye verdensoppfatninger vi ikke forstår fra før?  Nei, jeg ble skuffet over den altså.

En bok som gir et par nye tanker er Emma Donogues Room. Den finnes på norsk nå, og tittelen er ganske korrekt oversatt til "Rom". Denne boka handler om en gutt og hans mor som er stengt inne i et rom, og hvordan de lever der og etterhvert klarer å rømme. Fæl, men fascinerende historie, og jeg fikk noen ideer om hva det å alltid ha bodd i et rom gjør med ens virkelighetsoppfatning, både rent perseptuelt og begrepsmessig. Interessant, men ikke noen høyverdig litterær opplevelse akkurat.

Jeg har likt Sofi Oksanens to første bøker (på norsk) veldig godt, og gledet meg veldig til å lese Baby Jane også. Denne boka handler om det å være psykisk syk, og hvordan det er å være kjæreste med en med panikkangst. Paret i denne boka er lesbisk, men det i seg selv er ikke så veldig viktig for resten av boka. Boka er god, men ikke så god som de andre bøkene hennes, og jeg ville vel heller ha anbefalt Beate Grimsruds En dåre fri hvis man skal lese en bok om å være psykisk syk.

Einar O. Risas bøker er i en helt annen sjanger. Her er det slektshistorie og Stavangerhistorie som er greia, og det er i grunnen greit nok det altså. Ikke dumt, og jeg får litt assosiasjoner til den danske tv-serien Krøniken som gikk for noen år siden. Ikke dum den heller. Jeg er ikke så veldig opptatt av Stavangerhistorie, men tar gjerne en skikkelig slektshistorie i blant. Gjerne denne. Må nok leste nr 3 også.

Så er det Elisabeth Gilberts Committed. Her tar hun for seg hva som er poenget med ekteskapet - i en slags personlig halvveis historisk/sosiologisk form. Jeg likte den godt, faktisk!

Axel Jensens Epp likte jeg også på sin måte. Det er en fremdriftsroman om pensjonisten Epp som bor i en blokk sammen med tusenvis av andre med rare navn og snåle karrierer bak seg. Der bor de omtrent avsondret fra hverandre og har så lite innhold i livene sine at de minste tingene tar stor plass. Det er en dystopi, litt sånn "se hvor vi er på vei hen!". Jeg tror vel ikke på helt på det, jeg tror vi for meningsskapende vesener til at den leveformen virkelig ville tatt av. Jaja, men uansett interessant å lese, han har jo et poeng.

Den siste boka jeg har lest er Siri Hustvedts The shaking woman. Den minner litt om Elisabet Gilbert sin i at den tar et personlig perspektiv på et ganske faglitterært tema. Hustvedt opplevde å få noen mystiske skjelvinger da hun skulle holde foredrag, og boka handler om hennes jakt på forklaring og eventuell diagnose hos helsepersonell og bøker av ulike typer. Det er mye nevropsykologi her, og det interessant, selv om det ikke er mitt spesialtfelt. Men det er nok litt for spesielt interesserte dette, jeg har i allefall forståelse for at det ikke trenger å være kjempeinteressant å lese en person som har fått noen mystiske symptomer og så prøver å finne ut av hva det der. Ganske hverdagslig tema, i grunnen.